En småblyg kjempe

Tirsdag 8. mars: En broket forsamling av strebere og unnasluntrere svimer omkring på Frederikkeplassen. Det er Åpen dag og fakultetene byr på prøveforelesninger, den ene mer krydret enn den andre.

«Norske damer er sprøest i verden», hevder farmasi, og det på selveste Kvinnedagen. «Fordelen med å være stor i kjeften – eller hvordan overleve som gjedde», lokker biologi med. Håpet er at kidsa skal få smaken på kunnskap.

Fra kaffe til kunnskap

De siste årene har Universitetet i Oslo (UiO) vært en vinner i kampen om studentene, men man tillater seg ikke noe hvileskjær. I år som i fjor gikk tre millioner til «tiltak rettet mot potensielle studenter».

– Studentrekruttering er som å surfe på en bølge i Hawai. Fokus må holdes hele tiden. Hvert kull må kapres på ny, sier informasjonsdirektør Helge Kjøllesdal.

Dette er relativt nye takter ved UiO. Surfemetaforen fødtes først da Kvalitetsreformen feide over oss i 2003. I kjølvannet fulgte økt kommunikasjonsarbeid.

– Det ble viktig å fortelle om alt det nye. Samtidig ble de utenlandske universitetene hissigere. Vi kunne ikke sitte på gjerdet lenger, sier Kjøllesdal.

I stedet begynte man å skryte av alle de fortreffelige kaffebarene på campus. Debutkampanjen sto i trivselens tegn.

– Vi ville vise at Blindern ikke er det loslitte stedet mange tror. Det lyktes. Nå er det faglige i fokus. Kampanjen i 2005 skal profilere oss som en tung kunnskapsinstitusjon, sier Kjøllesdal.

Men lykkes de? Fredag kommer søkertallene fra Samordna Opptak.

Forsiktig spørrende

T-banen er en yndet arena for å by seg frem. Mest frempå er BI og NTNU. «Har du ambisjoner», spør BI og flasher et kritthvitt dollarglis. «Ta en utfordring», sier NTNU og flekser sine teknologimuskler. Klemt opp til veggen står UiO og hvisker: «Vil du bli med hjem og utveksle fotnoter?».

Slik kan man se det, om man fokuserer på synlighet og pengebruk. NTNU bruker 10 millioner på markedsføring, mange av dem i Oslo. BI syv millioner, også de hissige i Oslo. NTNU hang på banen i over en måned. UiO hadde råd til en uke. Sporveisreklamen var nemlig et ekstratiltak, sponset og initiert av fakultetene. Fire plakater fulle av store spørsmål i liten skrift: «Hvorfor er det ikke fred i verden?», «Hva er kunst?», «Finnes det liv på Mars?», «Er Gud en mann?».

– De har en spørrende, lavmælt profil som vi føler oss komfortable med, sier Frode Nyhamn, førstekonsulent i studieavdelingen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

– Vi håper og tror at det ennå finnes folk som har sans for de store spørsmålene, sier prodekan Tor Egil Førland ved Det humanistiske fakultet.

Hvem ønsker man så å nå med denne hviskingen?

– Dyktige og engasjerte folk. Både de som er genuint opptatt av fag og de som ønsker å påvirke, sier Nyhamn.

– Vi vil primært ha de flinkeste, sier Førland.

Overklassens barn

Det mener hovedfagsstudent i samfunnsgeografi, Karl-Fredrik Tangen, er en forskjønnende måte å rope etter kulturelitens barn på.

– Det er de som statistisk sett gjør det best, og den brutale sosiologiske realitet tilsier at UiO trenger denne gruppen. Det er de som gir institusjonen legitimitet, sier Tangen.

Han synes plakatene kommuniserer bra.

– De setter i gang riktige tankeprosesser, og fremhever UiO`s egenart. Det eneste klønete er setningen «På UiO kan du studere mange spennende fag». Den er overkommuniserende, sier Tangen, som de siste fem år har jobbet i Bates reklamebyrå – med kommunikasjonsstrategi som sitt felt.

Nøkkelen til suksess er posisjonering.

– Når enhver bondegård og oljebrønn får universitetsstatus, devalueres universitetsbegrepet, slutter Tangen, som ikke er like positiv til det han har sett før.

– Kinosnutten der det krangles om hvem som er teitest var banaliserende. Det holder ikke å si at kunnskap er viktig. Det veit alle.

Hjort er gjort

Tilbake til Åpen dag, hvor vitebegjæret har ført oss til Biologibygningen. Her finner vi 18-åringene Jeanette, Marikken, Ida og Siri, samt en forsker fra hjortegruppa ved UiO.

– Ny teknologi gjør det mulig å fotfølge hjorten fra kontoret. Neste år kan vi følge dem med mobiltelefon. Hjorten sender sms!

Jentene kniser. De er alene i auditoriet. Åpen dag går mot slutten, men det er tid til et spørsmål fra salen:

– Eh. Hva er forskjellen på hjort og rådyr?

Elevert knising.

– Det er rett og slett to ulike arter, men det er ikke noe dumt spørsmål, forsikres det.

På utsiden avslører jentene at de aldri har hatt til hensikt å studere biologi.

– Vi gikk dit bare fordi det hørtes utrolig sært ut, sier Jeanette, som selv skal studere industridesign i Horten eller Sarpsborg.

De andre har også bestemt seg. Marikken vil ta fysikk eller medisin, Siri internasjonale studier og Ida astronomi – alle tre ved UiO.

– Hvorfor? Jeg har alltid hatt astronomidilla. Drømmen er å jobbe på observatorium, men først må jeg innom Blindern. Det er her kompetansen finnes, sier Ida.