Et conatinerraid

Sett at du trenger noe til hjemmet; sett at du har blitt lei på at alle har de samme tingene fra Ikea, at alle hybler ser likedan ut, eller sett at du bare er en nysjerrig faen som lurer på hva andre kaster, og hva av det du kan bruke.

– Et toastjern, sier Jørn Finsrud (24).

Jørn er en venn med bil.

– Et toastjern hadde vært fint, men det finner jeg vel neppe. Gjerne en

radio, som jeg innbiller meg at jeg kan fikse, eller aller helst et stereorack, sier Jørn, som studerer litteratur når han ikke er håndlanger og sjåfør.

Det er midnatt natt til mandag, og bak i bilen, en 1,6-liters Ascona fra \'85, sitter Audun, fotograf.

– Jeg trenger to stoler, sier han.

– To like stoler?

– To sitteanordninger, kan du si.

Selv trenger jeg noe å ha tv-en på.

Skrot, skrot og et sykkeldekk

Kanskje har ikke narkomane samme smak som oss. Det er håpet ved første stopp, en container i Tollbugata. På vei dit har Jørn tenkt.

– Det jeg trenger mest er en skittentøyskurv og en pyntegjenstand.

–

Hva slags pynt?

– Ikke et Dopsgate-veiskilt eller andre gimmicks. Det må være praktisk.

– Hva er en praktisk pyntegjenstand?

– Det er et åpent spørsmål.

Lærdom 1: En kommer på mange ting en trenger på et sånt raid.

Dette finner vi: En sag, noe skrot, en jernskuff, mer skrot, et baufilblad og et sykkeldekk. Det siste tar vi med.

Lærdom 2: En trenger lommelykt.

Audun fotograf mener at en hodelykt hadde vært enda bedre. En gang så han en narkoman som hadde brukt tre timer på grave seg en underskrotisk gang inn i en container. Selv gjør vi bare overflatesøk.

En stol på taket

Tre containere senere, vi har sett utrangerte Tandberg-tastaturer, den øvre skuffen fra en vaskemaskin og uendelige mengder smuss når vi svinger inn i Øvre Slottsgate.

– Jepp! sier Jørn.

Her er det tre containere, en blå, en rød og en grå, og i den ene finnes det to fine stoler, en gul og en brun. Den gule går i bagasjerommet; den brune, en lav sak fra sekstitallet, surrer Jørn fast på taket. I de to andre containerne er det mest plank. Noe småkapp, noe nytt, noe råttent og mye gjennomspikret.

Lærdom 3: – En kan spikre mye bokhyller av det som finnes her, sier Jørn.

Bortsett fra plank finnes det overalt det Jørn døper «graut»: en ubestemmelig sammensausning av skrot, søppel og smuss, og vi drar videre, nå med stol på taket, innom containere i Vika, på Frogner og Bislett, og overalt bare graut, ingen steder noe å ha tv-en på.

Lærdom 4: Det finnes nesten bare brune, beige, grå og sorte gjenstander i containerne.

Derfor, og nesten bare derfor, skjønner jeg dagen etter, tar jeg med en oransje tidsskriftholder som har navnet

Plattofix.

En veteran i faget

Misnøyen brer seg blant letemannskapet, vi blir hysjet på ved Bislett av en dame fra en balkong over der vi står i en container og graver uten å finne noe, bare graut, og klokken er drøyt to timer over midnatt. Mer graut, en metadonflaske og et bensinstasjonbesøk senere ankommer vi Sofienbergparken.

– Det bugner! sier Jørn.

Vi har fått et falkeblikk for containere, vi kan fange opp blindgatecontainere i sidesynet selv i høy fart, men her trengs ikke vår nye evne: Tre containere står nærmest på rad og rekke rundt parken. Her finnes: Et spisebord, en barnevogn, gamle brev, ikke noe toastjern og ikke en radio, men ...

– Et stereorack. Med platespiller uten arm, sier Jørn, og holder funnet i været, men racket, som alt annet denne natten, er vått.

Lærdom 5: Dra ikke på containerraid like etter hardt regn.

– Vi skulle nok hatt en veteran i faget, sier Jørn.

– Kanskje operer man ikke i gjenger; vi skulle hatt hver vår sykkel og spredd oss.

Forresten: Lærdom 6: Det er uendelig med dritt på radio om natta.

Omtrent like mye som det merkelig nok er løv i alle containerne. Og selv etter flere timer og et tyvetalls containere finnes det ikke noe å ha tv-en på.

Proffene forklarer

Bernt Ankersgate 0325. Vi har ikke funnet noe på flere timer. Men så finner vi to personer ved en container. De heter Tonje Nordmo (23) og Cedric Stevens (22), og studerer begge på Westerdahls. De samler ting til sitt eget loppemarked som finner sted hver lørdag et kvartal unna.

– Det beste vi har funnet var nok de pennene, sier Cedric.

– Hvor mange?

– 5380. De tjente vi ganske mye på.

–

Hva er det beste dere har solgt?

– En vannseng. Eller kanskje den plastikkalligatoren, sier Cedric.

Denne natten har de funnet trepinner som kan brukes som dørstoppere og jernrister som blir skostativ.

Lærdom 7: En må se etter hva ting kan bli, ikke hva de er.

Det hadde vi ikke skjønt. Derfor har vi bare to stoler, et sykkeldekk, en oransje magasinstativ og en elektrisk ledning som Jørn fant underveis.

– Hva er det beste dere har funnet til dere selv?

– En dødsrå jeg-vet-ikke-helt-hva-det-er, men vi har i hvert fall tv-en på den, den er et slags aliminiumskunstverk, sier Cedric.