Et ironisk distanseløp

MANDAG KL. 20:15:02. – Nå sklir det helt ut her.

Magnus Nakkim har fått nok. Redaksjonsmøtet for programmet Radiotjenesten på Radio Nova har plutselig sporet av, og handler nå om hvor utrolig kvinnelige hendene til språkrådmannen Sylfest Lomheim er. Men å oppfordre til alvor på et møte i en humorredaksjon er et farlig spill, møtet kan enten briste eller bære, folk holder pusten og veksler brydde blikk.

– Da er det på tide å skli den inn igjen, parerer Christian Ingebretsen. Godstemningen er tilbake, og møtet kan fortsette.

Å lage Radiotjenesten skal vise seg å by på mye moro, men også hardt arbeid, timing på sekundet og et press på å være morsom. Hva må til for å stå løpet ut?

– Du må være litt interessert i noe ikke så mange er så interessert i, studentnyheter altså. Man må rett og slett klare å se humor i de utroligste ting – til og med studentnyheter.

Noen lytter?

– Vi har fått noe vi ikke har hatt så lenge, nemlig lyttere, sier redaksjonsleder Christian Ingebretsen spøkefullt.

Den interne vitsen slår an sånn midt på treet, og er tydeligvis brukt før.

I virkeligheten har de ikke tall på hvor mange som lytter på programmet. Redaksjonen spekulerer over om ikke halve lytterskaren er tilstede på redaksjonsmøtet.

– Nei, ikke skriv det, det er forhåpentligvis ikke sant, sier Ingebretsen.

Det er åpenbart at Radio Nova har trukket det lengste strået blant studentmediene når det gjelder lokaler. I gangen er det en lekker vegg i funkisglass, og slike fancy takspotlights enhver villa med respekt for seg selv helst skal ha både i stua og over garasjedøra. På toppen av det hele har de en gammel brusautomat som serverer 7-up og øl, og i vinduet på pauserommet dingler små perlerier det står «99,3» og «I <3 Nova» på.

Litt tilbake i tid, rundt 19:15:07, har radiotjenestemennene kommet til første punkt på dagsorden, kosepratposten. Alle redaksjonsmedlemmene må fortelle om uken som har gått, og det er obligatorisk å krydre den med en morsom historie. Magnus Røsje har for eksempel hatt svineinfluensa, mens Martine Rand har bakt boller og vært i Halloweenselskap utkledd som French og Moland.

Antikke busser

Idérunden går i gang rundt 20:21:34 etter at redaksjonen har evaluert forrige ukes program (– Var det morsomt? – Ikke hysterisk. – Var det til ettertanke? – Tja.). To saker opptar redaksjonen ekstra mye denne uken, begge fra Universitas. I den første saken, som handler om antikkens død som fag på Blindern, har flere i redaksjonen hengt seg opp i den intervjuede professorens litt merkelige metafor for hva som er i ferd med å skje.

– «Det er ingen som tar en buss som ikke kjører, men det betyr ikke at det ikke er behov for den». Hva skal det bety? Kanskje vi skal lage en sak om at vi har misforstått, «de hadde da ikke busser i antikken?», spøker Benjamin.

Den andre saken skal bli hovedsak i ukens sending, og handler om universitetets manglende gifthåndtering.

– Jeg skal tulle litt med kreft, sier Magnus Nakkim.

Benjamin kan ikke dy seg:

– Kan du bekrefte det?

– Hei, la oss IKKE la det bli som i forrige uke, da det bare ble en evig strøm av dårlige ordspill, trygler Nakkim.

– Jeg tenkte å gjøre en sånn Norge Rundt-aktig sak om adrenalinjunkies på Biologisk institutt. De lever litt på kanten, litt som basehoppere. «Hvis du lar lokket på den formaldehyden være av, kan du dø om en ti-femten år». Jeg tenker sørlandsdialekt.

– Få kjendisskandaler

FREDAG 10:05:22 er stemningen litt mer dempet i Novas lokaler. Jeg finner Christian og Magnus, som skal være i studio denne uken, på redigeringsrommet. De legger inn opptakene i datasystemet, med tidspunkt gitt på sekundet for hva som skal skje. Christian snakker om hva studentnyhetene mangler.

– Det er blant annet veldig få kjendisskandaler som involverer Blindern-studenter. Det er synd, for jo mer tabloid, jo lettere å tøyse med, sier Ingebretsen.

– Men det kuleste er likevel når vi klarer å lage en morsom sak ut av noe som ikke er det. Vi er veldig fornøyde når vi får brukt noe tørt, type studentpolitikk.

11:46:32 skal vi snart innta studio. Flere minutter av sendingen skal fylles med prat, på direkten og uten manus. Men Christian og Magnus har gjort dette før. De er atleter, i radioforstand. Christian forteller at det eneste som kan vippe ham av pinnen er tekniske feil, fordi man blir tvunget til å snakke lenger enn man egentlig har planlagt.

Men når de tar plass bak mikrofonene, og setter hodetelefonene på, har de to gått fra å være pratsomme og joviale til konsentrerte og fåmælte. Tekniker Mari-Janne Myrhol teller ned.

– Ti sekunder til jingle. 9, 8, 7...

12:00:00 starter sendingen. Presis. Det er nå det vil bære eller briste.

Det bærer.