Gjett hvem som kommer til middag

– Se, det er der nede de kommer fra, men ofte kan det være vanskelig å finne veien, sier Tor Weatherstone.

I vinduet i rekkehuset står en mann og titter ut. Han og kona Asbjørg skal servere fisk til en utenlandsk student som skal bli kjent med et vanlig norsk hjem. En student som tror at nordmenn bare spiser Grandiosa og nudler, og som altså har litt problemer med å orientere seg i nabolaget på Kringsjå.

– Ja, men vi har aldri opplevd at noen ikke kommer, sier Asbjørg og tenner lysene.

Studenten heter Silvia og kommer fra Bulgaria. Akkurat nå går hun i ring oppe ved Meny-butikken, og skjønner verken opp eller ned på Folke Bernadottes vei. Hun skulle dukket opp for 20 minutter siden.

– Eh ... Vi kan jo sette oss. Det kan vi. De har jo ofte forelesninger til sent på kveld, sier Tor ved vinduet.

Det går 15 minutter til. Til slutt ringer hun.

– Ååå ... Da er du like i nærheten, bare stopp der, roper Tor i telefonen.

Han rykker ut og fanger henne i det hun er på vei inn en stikkvei til Riksarkivet.

Praktisere norsk

– Visste dere at de til og med har et opplegg med besøksmiddag? Jeg skal spise middag hos en vanlig, norsk familie i kveld, fortalte Silvia Bisserova Rasheva familien sin i Sofia tidligere på dagen.

Nå står hun midt i stua til Tor og Asbjørg som til tross for det unorske etternavnet Weatherstone, har fått lov av Studentsamskipnaden til å kalle huset sitt for

et typisk norsk hjem. De har brun skinnsofa og rene duker. De har bilder fra skiturer og en klokke som tikker høyt på den ene veggen.

– Jeg studerer ved Universitetet. Jeg studerer skandinavisk historie. Jeg snakker ikke så veldig bra norsk, sier Silvia, men Tor og Asbjørg rister på hodet.

– For min del er det helt perfekt. Jeg snakker ikke så godt engelsk, sier Asbjørg på vestlandsdialekt.

– Men vi kan snakke engelsk om du vil, sier Tor.

Men det vil ikke Silvia.

– Da sier jeg velkommen til bords, sier Asbjørg.

Hun snakker. Tor snakker. De er ivrige spørsmålsstillere. Det er ikke første gangen Silvia er i Norge, får de vite. I fjor var hun på sommerkurs her, men det er første gangen hun forlater hjemlandet og kjæresten i Sofia for å være et helt år i utlandet.

Ikke på nett

– Noe av det jeg savner mest er å ha Internett på rommet. Jeg er nesten avhengig av det for å kunne holde kontakten med kjæresten min. Det er litt vanskelig med avstandsforhold, sier Silvia litt flau.

– Ja, ja, man finner snart ut at det kommer noe godt ut av det. Du blir så glad når de kommer hjem, da vet du, sier Asbjørg og sender fiskegryten rundt bordet.

– Om du vil, kan jeg hjelpe deg med å finne internett-tilkobling på andre måter, sier Tor, og har allerede en slagplan for hvordan kontakt med omverden kan oppnås.

Asbjørg og Tor forteller om bakgrunnen for at de har lyst til å åpne hjemmet sitt for utenlandske studenter:

– En jente fra Etiopia kalte oss en gang for sine norske foreldre. Det sier vel alt. Å kunne være gode verter for utlendinger som til tider kan føle seg litt fortapt i Norge gjør at vi får et rikere liv, samtidig som vi kan hjelpe studentene med å oppleve Norge på en annen måte, sier Tor.

Ekte norsk

Fortsatt får de brev og kort fra hele verden. De har hatt besøksmiddager i snart 15 år. Studenter fra Kina okkuperte en gang kjøkkenet deres i ren takknemlighet. De ville jo også lage mat for Tor og Asbjørg. Andre har invitert dem i bryllupet sitt.

– Noen har også kommet innom når de har vært på besøk i Norge igjen. Vi liker jo å kunne holde litt oversikt over dem da vet du, sier Asbjørg.

– Tenker dere mye på hva slags mat dere skal lage?

– Nei, det eneste er at vi vil gi dem noe ekte norsk, og vi ønsker selvfølgelig at de skal like det. Men så har vi da også inntrykk av at de utenlandske studentene er flinkere enn de norske til å lage seg

skikkelig mat, sier Asbjørg og konstaterer tilfreds at Silvia tar for seg av fruktkaken.

Vi har flyttet oss til sofaen nå. Ekteparet har ingen desserttradisjon, men holder på «kake-i-sofaen-prinsippet». Atlaset har kommet frem, og Silvia tegner og forklarer om bulgarsk geografi.

– Hva heter statslederen deres, lurer Asbjørg på.

Om ikke de ikke vet så mye om bulgarske statsledere, kan Silvia desto mer om Vestlandet og gamle norske skikker. Silvia kan mye om Ibsen, det samme kan Tor. Hun vet om Ivar Aasen også, og er snart bedre drillet i norsk grammatikk enn oss andre rundt bordet, men hun syntes det var gøy å få et innblikk i det norske hjemmet.

– Det er ikke så veldig ulikt hjemmet mitt i Sofia. Selv om møblene og tingene kanskje er ulike, er det en ting som ikke skiller seg ut: Raushet og gjestfrihet.