Gode hjelpere

Jusstudenten Irene Graff har nettopp vært to og en halv uke i Pakistan for å samle informasjon til hovedoppgaven sin.

Under Pakistan-oppholdet var hun i Lahore, Islamabad og Peshawar.

– Jeg foretok intervjuer, kjøpte en del bøker og hadde kontakt med universiteter, politikere og lokale hjelpeorganisasjoner som driver med kvinnerettigheter, sier Graff.

26-åringen får 100 000 kroner for å skrive en 20 vekttalls oppgave om kvinners politiske rettigheter i Pakistan med særlig vekt på kjønnskvotering til politisk valgte organer.

Stilling: Vitenskapelig assistent

Luksus

– Det var veldig fint å få betalt for å skrive denne oppgaven, særlig ettersom jeg ikke får mer støtte fra Lånekassen, sier Graff.

Hun har vært ansatt som vitenskapelig assistent ved Institutt for offentlig rett, avdeling for kvinnerett siden 1. mars. Hun er ferdig med profesjonsstudiets fellesdel, og blir cand. jur. i det øyeblikk oppgaven er levert og godkjent.

– For meg som ønsker å jobbe internasjonalt, er det gull verdt å skrive en oppgave som gir meg muligheten til å reise ut.

– Du fløy vel 1. klasse til Pakistan?

– Nei, men jeg bodde et par dager på luksushotell. Det var på grunn av sikkerheten, sier Irene Graff.

UD i ryggen

Pakistanturen og forskningsprogrammet hun er knyttet til finansieres av Utenriksdepartementet. Det er en 50 prosent stilling i lønnstrinn 22, noe som tilsvarer en månedslønn på rundt 8500 kroner brutto.

Hun har plikt til å gjøre administrativt arbeid hvis hun blir spurt, men så langt har det blitt minimalt av det.

–

Blir det flere turer til Pakistan?

– Hvis forholdene der endrer seg veldig, kan det være det blir behov for et opphold til, sier Irene Graff.

Mindre relevant

– Oppdraget jeg har nå er ikke direkte relevant for min oppgave, sier hovedfagsstudent i statsvitenskap Paal Pedersen.

Det er åpenbart ikke alle vitenskapelige assistenter som blir ansatt for å skrive sin egen oppgave.

25-åringens oppgaver består hovedsakelig i å reservere møterom, og bestille lunsjer og middager til en forskerkonferanse. I tillegg lager han en velkomstperm med oversikt over byens severdigheter til deltakerene.

– Jeg jobber for professor Helge Hveem, som sitter i styret for en forskergruppe som jobber med internasjonal politikk. De skal ha en konferanse i Oslo 4.-6. mai, sier Paal Pedersen, som har fått ansvaret for det praktiske rundt konferansen.

– Jeg arbeider stort sett hjemmefra med e-post og telefon som arbeidsredskap, sier han.

Statsvitenskapstudenten har hatt oppdrag med mer faglig relevans tidligere. Selv om heller ikke disse har berørt temaet for hovedoppgaven hans, som omhandler omstruktureringen av det norske forsvaret, mener han at dette har vært fine praktiske erfaringer.

– Man lærer hvordan en vitenskapelig ansatt jobber, og får andre perspektiver på faget enn hvis en bare går til og fra forelesninger, sier Paal Pedersen.

Søker assistanse

– Veldig mye forskning kunne ikke gjennomføres uten vitenskapelige assistenter, sier Eli Skogerbø, førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon.

Hun er midt oppe i prosessen med å ansette en vitenskapelig assistent.

Prosjektet hun søker assistent til tar for seg de intenderte og uintenderte konsekvensene av teleliberaliseringen. Med andre ord hva som har skjedd etter at Telenor fikk konkurranse. I følge stillingsutlysningen vil assistentens oppgave være å samle inn data til prosjektet.

Null stemplingsur

Alle assistentene Eli Skogerbø har hatt tidligere har vært hovedfagsstudenter.

– Hvilken nytte har du av en vit. ass?

– De gjør arbeid som man selv ikke har kompetanse på eller rett og slett ikke har tid til. Man får en samarbeidspartner, noen å diskutere med, sier Eli Skogerbø.

–

Hvem er kvalifisert til å søke en slik stilling?

– Det avhenger av prosjektet, men det er en fordel at vedkommende har faglig kompetanse på området prosjektet skal foregå innenfor, så man slipper full opplæring, sier Eli Skogerbø.

I dette tilfellet vil det si kjennskap til telekommunikasjon og telepolitiske problemstillinger.

– Dessuten er det viktig at personen går for egen maskin. Jeg orker ikke stemplingsur på folk, det blir for slitsomt, sier Skogerbø.

Konflikt

For en forsker er det stas å bli sitert og referert til. Og det kan jo skje at assistenten underveis i prosjektet oppdager ting hun eller han ønsker å bli kreditert for.

– Det er viktig å avtale før man starter hvilket ansvar forskeren og assistenten har, og hvilken type kreditering det vil bli snakk om, sier Eli Skogerbø.

Skogerbø, som selv har vært vitenskapelig assistent, mener denne erfaringen er morsom og lærerik, men at man nok ikke blir rik av jobben.

– Gjør det mens du studerer. Dette er ikke den karrieren du skal satse på resten av livet, sier hun.

En vitenskapelig assistent er en fagperson, enten student eller ferdig utdannet, som er knyttet til et forskningsprosjekt. Assistenten bistår forskeren med datainnsamling eller andre oppgaver.

En vitenskapelig assistent lønnes i lønnstrinn 22, noe som ville tilsvart en årslønn på 210 000 i en 100 prosent stilling

Samlet utgjør alle assistentene ved Universitetet i Oslo 95 årsverk.