Hoffreportasjen

To

kjappe trykk på internett for en måned siden, og plutselig er vi,

Pål og Håkon fra Universitas, blitt akkreditert som hoffreportere.

Sammen med 350 pressefolk fra hele verden skal vi late som om vi husker hva

slags kjole prinsesse Nathalie av Sayn-Wittgenstein-Berleburg brukte

i bryllupet i Nederland i vår.

Onsdag

Nationaltheateret t-bane, kl. 12.00 Pressepasset er hentet, og etter en morgen på lesesalen er jeg klar for å gjøre unna noen ærender i byen. Telefonen ringer.

– Har du husket å spørre hva de synes om gaven fra Universitetet?

Nyhetssjefen lyder litt stressa på telefonen, mens jeg kjenner en stigende uro i magen. Å nei!! Pressekonferansen på slottet! Det var i dag!!

Torsdag

Oslo Rådhus, kl. 21.00

Det er oppmøteplikt når Oslo kommune har mottagelse for pressefolk fra inn- og utland. I finstasen blir vi tatt i mot av byrådsleder Erling Lae, og vi hjelper noen kelnere med å gjøre brettene med champagne litt lettere.

Her er ingen silkekjoler som på Akershus, men Lae har rigget opp en giga-skjerm med bilde av kronprinsparet for stemningens skyld. Det er vakkert, men ikke så vakkert som maten. Studentmagen min drar meg mot bordet med laks, ost og druer, og med størst mulig diskresjon fyller jeg på.

Jeg og en like sulten reporter fra P4 beundrer maten, kunsten og musikken. Vi føler oss litt kongelige nå.

Bryllupsdagen

Karl Johan, kl. 12.00 Pressetribunene er våte og kalde. Pressesenteret på Grand lokker, men vi må ta oppstilling nå, om vi i det hele tatt skal få noen oversikt. Vi blir straks et lite samfunn der oppe på tribunen på Egertorget. «Hei, hvor er du fra», blir standard inngangsreplikk. Bryllupskjolen og Eva Sannum + Filipe; temaene synes uendelige.

Noen timer senere er tribunesamfunnet i opprør. Tribunen på motsatt side har kommet bak en kamerarigg fra TV2, og vi sympatiserer sterkt med hoffreporterkollegaene våre. Fotografen fra Dagbladet rister på hodet, og vi andre ruller fortvilet med øynene.

– Dere får ikke klatre her. Vi vet ikke en gang hvor mye denne tribunen tåler, skriker en politidame fortvilet til noen som klatrer opp på baksiden.

Kortesjen

Karl Johan, kl. 16.25 Den første kortesjen nærmer seg i sneglefart. Reporteren fra Dagsnytt pusser brillene, og får kontakt med studio. Den første kortesjen passerer. Falsk alarm, det er «bare» familien Tjessem Høiby.

Men det blir snart lønn for strevet: Prins Carl Phillip vinker gjenkjennende til oss, og jeg imponerer Dagsnytt med å vite at Sophie Ullens de Schooten kommer fra Belgia.

– Ruller de ikke ned vinduene nå, så setter jeg meg igjen.

Fotografen fra VG, går opp i fistel. Bare Sonja og Märtha har hatt vett nok til å gi fotografene noe annet enn reflekser i ruta.

Nå venter vi bare på Madeleine. Denne fantasiskapningen av en Disney-prinsesse er den eneste som kan få meg til å bryte opp fra pressetribunen med litt jubel. Jeg retter på sveisen i en kameralinse, og fantaserer lett om min fremtid som adelig. Får man Madeleine til kone kan man nemlig semesterregistrere seg som hertug av Hälsingland och Gästrikland. Bare det gjør det verdt å vente en stund til. Hun kan jo ikke glemme meg om vi får blikkontakt?

Men Madeleine sitter på feil side, og det samme gjør bruden. Vi spurter inn på Grand.

Balkongen

Pressesenteret, kl. 17.30 Almuen hutrer på utsiden. Vi i den kulørte ukepresse sitter på innsiden og ser på storskjerm. De fleste skriver intens på hver sin lap-top. Jeg har forsynt meg med frukt, brus og wienerbrød, og lytter interessert til simultanoversettingen på engelsk.

Jeg kunne blitt vant til dette livet.

Slottsplassen, kl. 18.15

Noen av fotografene har vært her siden fire om morgenen. Jeg tropper opp på pressetribunen et kvarter før kongefamilien kommer ut på balkongen, og får allikevel drømmeposisjonen. Venner ute i folkehavet stirrer misunnelig på oss som nesten kan ta på Märtha når hun kjører forbi.

Ut på balkongen kommer kronprinsparet, og plassen eksploderer i jubel. Til og med de mest garvede av oss får frysninger nå, og når kysset kommer roper også vi fra pressen et lite «juhuuuu»!!

Middagen

Pressesenteret, kl. 22.05

– Kolla, der är dom, jubler en svensk journalist, peker på storskjermen, og den spanske journalisten som gråt renser vekk mascara fra brillene.

– Jäg tror jäg aldrig har sett dom vackrare, sier svensken, og sikter selvfølgelig til Victoria og Madeleine som sitter og lytter oppmerksom til talene under middagen.

Jeg er så enig, så enig, men prøver i stedet å balansere hvitvinsglasset mitt sammen med et rundstykke som skal være min proviant på vei til slottet.

Flørten

Slottsplassen, kl. 23.45

Ved starten av slottsbakken blir vi stoppet. Publikum skal «siles» inn på slottsplassen.

– Presse her, hyler vi og kaster oss demonstrativt mot en politidame.

– Her kommer ingen forbi!

– Vi er PRESSE, vi MÅ fram, sier vi, og presser oss forbi.

Historien gjentar seg to ganger, regnet kommer, og vi får til slutt kastet oss inn under et party-telt på pressetribunene.

– Ja, inne på slottet hilser man nå på de som nettopp kom opp fra Det Millitære Samfund og inn i varmen, sier Jon Gelius til NRK-seerne.

Der ville vi også gjerne vært, for vi er nyvasket av regnet og fryser. I stedet kommer gjestene ut på balkongen til oss. Er det ikke Madeleine som vinker så forsiktig til meg?

Hun ser bort på sin far konungen, og nå vet jeg at det bare er han som står imellom oss.

– For nü är vi her. Snart är vi tilsammans. Holder du ut, så holder jäg ut, leser jeg på leppene hennes gjennom kikkerten.

Appendiks

Forresten... Gratulerer da, Mette-Marit og Haakon!