Høststikk

Du har sikkert sett det på Fredrikkeplassen. To studenter koser seg med lunsj, middag eller bare hverandre. Plutselig farer jenta opp, hyler og fekter rundt seg. Den barske gutten forlater hastig plassen sin, og slår ut i luften med en sammenrullet avis. Du kan se det hele våren og sommeren, men kanskje særlig om høsten. Ofte skyldes opptrinnet en veps.

– Stemmer det at vepsen er spesielt aggressiv om høsten, insektforsker Lars Ove Hansen?

– Vepsen blir nok ikke mer aggressiv om høsten, men den blir mye sløvere når temperaturen synker. Trolig finner den ikke veien tilbake til bolet, sier entomolog Hansen.

Storfamilien

Vi møter ham i komposthaugen utenfor Zoologisk museum. I den finnes alt planteavfall fra Botanisk Hage, samt noen rester av potteplanter som ikke har overlevd kontortilværelsen. Vepsene har funnet sitt lille paradis her, og Hansen trenger ikke bevege seg langt fra kontoret sitt før han er midt ute i felten.

– Når du sier veps er det sikkert ordenen stikkeveps du mener, sier insektekspert Hansen, og forteller at det finnes mange forskjellige ordner foruten stikkeveps, for eksempel snyltevepser og praktvepser. Dessuten hører alle humler, bier og maur til vepsefamilien.

– Bare i Norge regner vi med at det finnes 8-10 000 forskjellige vepsearter, mange av dem er ikke beskrevet ennå. Det sies at Gud hadde en forkjærlighet for biller når han skapte verden, men jeg tror nok heller at han konsentrerte seg om veps. Det er langt flere veps i verden enn biller, sier Hansen, og gjør seg klar med insekthoven.

Forkrøplete kjønnsorgan

Han forteller om den sosiale ordningen til stikkevepsene mens han sveiper med hov rundt i komposthaugen med store bevegelser, og går innover blant friske, halvråtne og helråtne planter. Hansen forteller at dronningen lager bol og legger egg. Vepsebarna kan være gutter eller jenter. Jentene får nesten ikke mat, og derfor blir de små og får forkrøplete kjønnsorganer.

– De skjønner at de ikke får formert seg og at de må innfinne seg med å være arbeidere. De bringer mat til bolet, mater larver og pusser cellene som larvene ligger i, sier Hansen.

Gutta går det litt likere med. De blir droner, og kanskje får de til og med ha sex med dronningen.

Om høsten dør alle unntatt dronningen. Hun er befruktet og har frostvæske i blodet. Dermed overvintrer hun, og begynner oppbyggingen av et nytt bol neste vår.

Nyttige snylteveps

Hansen plukker en gretten veps ut av hoven, og putter den på et lite glass, slik at vi kan studere den. Det er en skogveps, og den kan finne på å stikke.

– Men egentlig synes jeg ikke stikkevepsene er så interessante. Jeg synes snyltevepsene er mer spennende, sier Hansen.

Snyltevepser er veps som legger eggene sine inni andre dyr, som bladlus eller edderkopper, slik at larvene bokstavelig talt klekkes i matfatet.

– Ofte greier de å holde verten i live veldig lenge fordi de først spiser de minst vitale delene, sier han.

Det er imidlertid ikke ren fascinasjon for det morbide som gjør at han liker denne type veps.

– Måten de dreper andre dyr på er veldig effektiv. Vi forsker nå på hvordan vi best mulig kan benytte vepsene for å holde antall skadedyr nede i gartnerier, gjennom det vi kaller biologisk kontroll. Nesten alle typer insekter har nemlig snylteveps i seg, forteller Hansen,

Golf versus natur

Lars Ove Hansen er en av svært få insektsforskere i Norge.

– Det er tragisk at forskning i Norge generelt får så få midler. Kanskje vi skulle drive ren prostitusjon og kalle opp et insekt etter Kjell Inge Røkke? Kanskje han ville synes det var så sjarmerende at han ga oss midler til forskning? funderer Hansen.

Hansen tror forøvrig at det raskt kan bli farlig politisk sett å vite for mye om insekt- og dyreliv på ulike steder.

– Jo mer vi vet om konsekvensene av å ødelegge naturområder, dess vanskeligere blir det å vedta forskjellige byggeprosjekter, sier han.

Hansen viser til alle golfbaneprosjektene rundt Oslo. Her er det sterke kapitalistiske krefter i sving, og golfspillerne er gjerne enige med småkryp og planter om hvilke områder som er mest attraktive. Hittil har det ofte vært golfspillerne som har vunnet den kampen.

Dødsdømt om høsten

Lars Ove Hansen holder en ny liten veps mellom tommel og pekefinger.

– Se på den nå! Nå prøver den å stikke meg, sier han.

I løpet av sin tid som forsker har han vært nødt til å tåle en god porsjon vepsestikk – som oftest merker han dem ikke.

–

Er vepser generelt farlige?

– Ikke for folk flest, men enkelte er overfølsomme for vepsestikk, særlig stikk i halsen. Da kan veps absolutt være farlig. Vepser dreper i gjennomsnitt ett menneske hvert år i Norge. Det er jo veldig mye i forhold til hvor mange som blir drept av ulv, men lite når du ser på hvor mange som blir drept i trafikken, sier Hansen.

Han understreker at problemet er at de som er overfølsomme mot vepsestikk ofte ikke vet det før det er for sent. Derfor er det lurt å ikke ta sjanser når vepsen tar seg til rette på lunsjen din.

– Drep den! Om høsten skal vepsen dø likevel, så for bestanden sin del har det ingenting å si dersom noen av dem blir slått i hjel, sier Hansen.

...en skogveps, blant annet. Den fikk friheten tilbake etterpå, etter anmodning fra fotografen.