I bokskapet

– Jeg husker at homoforeningen som den gang het Forbundet av 1948, hadde stand på Frederikkeplassen. Jeg lusket meg forsiktig bort og nappet noen brosjyrer. Det var det nærmeste jeg kom å være åpen homofil i studietiden, sier Erling Lae (52), byrådsleder i Oslo.

Det fantes ikke noe organisert homomiljø på Universitetet da Lae begynte å studere i 1970. Men høyrepolitikeren minnes at homoleder Kim Friele holdt foredrag på et møte i Studentersamfundet.

– Vanligvis satt jeg fremst på disse møtene, men akkurat på det møtet smøg jeg meg inn bakerst. Og Friele var knakende god, som vanlig, sier Lae.

Han tror det at han kom fra Oslo og var veldig aktiv i det politiske miljøet gjorde at han ikke følte seg ensom selv om han levde skjult.

– Jeg tror jeg hadde kommet ut av skapet tidligere dersom jeg hadde vært innflytter, sier Lae, som åpnet døra kort tid etter at han var ferdig på Universitetet.

Det var lege Lae egentlig ville bli. Derfor begynte han på psykologi grunnfag for å samle tilleggspoeng. Men poengene strakk fortsatt ikke til. Lae kom inn på medisin i Graz i Østerrike, men syntes det ble for langt å dra. Dermed ble det nordisk og historie i stedet, med hovedfag i sistnevnte.

– Jeg var utrolig aktiv i studietiden. Blant annet var jeg redaktør for Minerva, organet til Den konservative studenterforening. Men dette var før høyredreiningen, vi var lyseblå, sier Lae.

I 1977 tok han ped.sem. og var klar for en karriere som lærer.

– Det ble aldri noe av. Jeg jobbet en kort tid som journalist, og siden ble det politikk for fullt.