Ingen dans på roser

Flatpresset kvassdå og sammenklemt dauvnesle ligger i store pappesker på botanisk museum på Tøyen. Botanikkstudentene Hilde Jacobsen, Inger Skrede og Lydia Lystad pugger planter for harde livet.

– Åh. Jeg klarer ikke å finne noen kjertelhår her, sukker Skrede frustrert.

– Ikke så rart, med tanke på at den pressede planten er fra 1905, svarer Jacobsen oppgitt.

Floraens bok

Adskilt fra resten av studentene forsøker jentene å memorere 769 planter før eksamen på fredag.

– Er det ikke litt nerdete å isolere seg her på Botanisk museum?

– Neiiii...

Svaret kommer nølende.

– Vi er litt som Ferdinand, kanskje, foreslår Jacobsen.

– Den der sentimentale oksen som alltid bare sitter under et tre og sniffer på blomstene.

Fredag er eksamensdag. Da skal botanikkstudentene identifisere 30 planter på to timer. For de som ikke er racere i hoderegning blir det fire minutter på hver kvast. Da hjelper det ikke stort med en florabok.

– Dette er Bibelen vår, forklarer Jacobsen og viser stolt frem

Norsk Flora.

Den er tykkere enn en vanlig Bibel.

– Og så er den på nynorsk. Det kompliserer litt. Kvitsymre betyr hvitveis, legger Skrede til.

Lupestripe

Samtlige botanikkstudenter har noe hengende rundt halsen i en snor.

– Bruker dere forstørrelsesglasset mye?

– Det er ikke et forstørrelsesglass, det er en lupe, sier jentene i kor.

Lupen er faktisk mye mindre enn et vanlig forstørrelsesglass.

– Forresten, man kjenner igjen en botaniker på lupestripa, legger Skrede til.

– Lupestripa?

– Stripa er et skille man får i nakken av å gå med lupe i en snor rundt halsen hver sommer, forklarer Jacobsen og peker på lupestripa som fortsatt synes i nakken til studievenninne Skrede.

Hver sommer er det feltkurs. Da drar studentene rundt i fjellheimen, i skog og mark og hei og strand og bygd og grend og li og andre steder der det finnes en liten gresstust eller to. For å glo. På planter. Sopp. Og alt det andre folk flest ikke kan navnet på. Med lupen sin.

Drømmer om planter

Studentene var på feltkurs i starten av semesteret. De gikk glipp av sosiale festivalhøydepunkter.

– Mens dere var på pub-til-pub kikket vi på sopp. Uff, sukker Skrede.

Hun er godt i gang med å studere forskjellen på tre identisk utseende planter. Men Kvassdå, Vrangdå og Dauvnesle er bare like på utsiden. Inni er de forskjellige.

Vi penser samtalen inn på drømmer. Og journalistens forestilling om at botanikkstudenter drømmer hett om Carl von Linné.

– Nei, ikke om ham. Men jeg har stressdrømmer om planter jeg ikke husker navnet på. I en drøm kom jeg bare på asparges. Og etter feltkurset i sommer la jeg syv sorter blomster under hodeputen. For å drømme om min utkårede, innrømmer Jacobsen.

– Drømte du om en av guttene du studerer sammen med?

– Å, nei. Det er bare fire gutter på kurset, og de er gift hele gjengen, svarer Jacobsen.