– Jeg er kjedelig
Navn: Arild Underdal
Stilling: Professor i statsvitenskap
Aktuell: Kandidat til rektorvalget 8. oktober
– Beskrive meg selv som person? Kjedelig! Jeg ble spurt om det samme av en journalist tidligere, og jeg svarte kjedelig da også. Hun slo det stort opp, og det fornærmet meg ikke, så det må du også bare gjøre hvis du vil. Jeg er ikke vanskelig, bare kjedelig!
– Hva gleder du deg til akkurat nå?
– Det høres kanskje perverst ut, men jeg håper at jeg i helgen skal få tid til å gjøre litt faglig arbeid. Det ville vært bra. Jeg skal skrive sammen med noen kolleger i et tidsskrift...
– Hvilken film så du sist?
– Har jeg sett film i det siste da? Jeg ser stort sett film på interkontinentale flygninger. Det er ikke alltid jeg følger med, men da sitter jeg jo der, og hvis jeg er sliten eller ikke vil forstyrre naboen med lys eller noe, så... Den siste filmen jeg så på kino var en kinesisk nisjefilm. Jeg husker ikke hva den het, men den formidlet dvelende stemninger. Jeg ble litt utålmodig...
– Hva leser du?
– Dokumenter og tidsskrifter. Sist jeg leste en skjønnlitterær bok var i sommer, Segelfors by av Hamsun. Hadde lest den før, men det var mange år siden, så jeg hadde glemt det meste.
– Synger du i dusjen?
– Jeg synger ikke, men jeg snakker en del med meg selv. Jeg går igjennom forelesninger før og etter at jeg har holdt dem. Forelesningene jeg holder for meg selv i dusjen i ettertid er ofte de beste.
– Hva tenker du når jeg sier: Slips?
– Bruker det ofte! Jeg føler meg litt corny hvis jeg knepper igjen uten slips, men om sommeren kan det bli litt varmt.
– Penger?
– Jeg er lite opptatt av det. En gang jeg var i minibanken her borte, oppdaget jeg neste dag at jeg hadde glemt å ta med meg pengene! Så det lønner seg å sjekke etter meg hvis noen skulle se meg i en minibank.
– Barn?
– Både gleder og sorger. De okkuperer livet.
– Hva har skuffet deg mest?
– Det sitter i meg at jeg ikke rakk å dra hjem da min mor døde. Da ble jeg skuffet over meg selv. Jeg var prorektor, fikk meldingen, men trodde jeg hadde bedre tid. Jeg prioriterte jobben, men av og til må man prioritere de nære ting. Jeg tror ikke jeg var en god sønn, jobben var alltid viktigere.
