Lei av skribling: – Det er bare fra livet og ned, sier Bjørg Søby om skriveriene på doveggene.

Jentene på gølvet

07.30: Turid Andersen og Britt Johannessen gyver løs på dametoalettet i Eilert Sundts hus. De har jobbet siden klokken seks.

Publisert Sist oppdatert

Renholdsleder Bjørg Søby går for å ta fatt på herretoalettet.

På gulvet ligger det strødd tørkepapir. Skravla går på Turid. Britt holder seg i bakgrunnen.

– Jeg har jobba her i 100 år jeg, sier Turid.

Det er ikke helt sant. Hun har jobbet i Eilert Sundts hus siden 1969. Egentlig skulle hun gått av med pensjon, men det har hun ikke lyst til. I SV-bygningen er det ti renholdere. De tre damene er de eneste norske.

– Studentene er stort sett greie. Det er en to-tre uker i begynnelsen av semesteret hvor vi må oppdra de nye studentene. De kommer rett fra gymnaset, og da er de plutselig akademikere. Da er de så opphøyet, vet du. Du skulle hørt dem i heisen, da bruker de så vanskelige ord at de ikke skjønner det sjøl. Men de blir bedre etter hvert, sier Turid.

Hun og Berit desinfiserer toalettene og vaskene.

Tissetanter og tisseonkler

– Er det ingen tissetanter og tisseonkler her i dag? Vi kaller eksamensvaktene for det, sier Turid.

Turid og Britt kaster såpevann utover gulvet og rigger i stand svaberkostene. Hun synes ikke egentlig studentene er så verst.

– Uten studentene hadde ikke vi vært her, så vi må jo ta litt vare på dem da, sier Turid.

Hun setter også pris på det sosiale rundt jobben.

– I går var vi på teater, og der var det bare nakne menner, knegger hun.

Hun og Berit går over gulvet med vante strøk. Berit sier ikke noe mens hun skrubber toalettene. Turid mimrer.

– Nei, det var verre i gamle dager. Da var det politikk over alt. Rød front og Grønt gras og jeg vet ikke hva. En gang kom jeg ut av heisen i tiende, og da stupte jeg rett inn i Lenin. En plakat av han da, sier Turid.

Ulykkelige skjebner

Det er mange ulykkelige skjebner her på Blindern. Klokken halv seks om morgenen lå det en uteligger og sov utenfor renholdernes lokaler.

– Jeg nekter å kaste dem ut. Ikke når det er 14 kuldegrader ute, sier Turid.

Hun ble en periode fulgt til jobben av Falken fordi hun ble drapstruet av en uteligger. Saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling.

– Jeg sa til ham at det ikke er lov å sove her. Så la han meg for hat da, men han er ute av landet nå, sier hun.

Midt på dagen pleier Turid å foreta en inspeksjon av toalettene for å sjekke hvordan det står til.

– Dem spiser grillmat og sånt inne på do. Vi finner bokser med gafler i inne på båsene. Hvem er det som spiser mat på do \'a?

Erklærer krig

Britt og Turid triller vognene bestemt mot herretoalettet, der Bjørg alt er i gang. Opptil flere eksemplarer av Universitas ligger strødd blant tørkepapirene.

– Gutta er så glad i å lese dem, sier Bjørg.

Noen har fuktet toalettpapir, og kastet det opp i takhjørnet så det har festet seg. Renholderne mumler oppgitt. Husøkonom Lise Larsen kommer innom for å se hvordan det går, og forteller at toalettene nylig har blitt pusset opp.

– Og så leser vi i «lesernes meldinger» i Universitas en oppfordring om å skrive på veggene. Da gikk det en kule varmt her, sier Lise.

Bjørg nikker.

– Men vi har funnet et middel som tar alt av sprittusj på maling og alt på fliser, så nå fjerner vi skribleriene med en gang, sier Bjørg.

– Er det ikke noen gullkorn på doveggene, da?

Bjørg rister på hodet.

– Nå har vi erklært krig, sier husøkonomen.

Powered by Labrador CMS