Kuldas kostymeskift/Vinterkla(e)r

– Lua bruker jeg egentlig på grunn av sveisen, forteller Henrik Kamphus Nilsen.

Han slentrer mot oss i en foret, kort bomullsjakke over en tynn, sort ullgenser. I likhet med en ullue trukket nedover ørene og et ullskjerf slengt rundt halsen, ble jakken hentet frem fra kleslageret hjemme hos mor sist lørdag.

– Er det minusgrader blir det ullgenser, når det drar seg ned mot 20 minus må det to til, sier Nilsen.

Han har kjøpt jakken på salg, og mener han har fått mye jakke for pengene. Skoene er helårs.

– Jeg har ganske varme føtter, så disse holder lenge. Blir det altfor kaldt, kan de byttes ut med millitærstøvler og ullsokker.

Nilsen tror hans klesvalg er en fair blanding av fornuft og forfengelighet. Lua er et eksempel på det siste. Om sommeren bruker han ei fargerik reggaelue.

– Helårs luebruker?

– Jepp. Har veldig stygt hår.

Nilsen har ikke tatt frem longsen ennå, men bruker både bomull og ull-longs hyppig når vinteren kommer for fullt. Og han trives i kulda.

– Jeg digger egentlig vinterværet, det er så flott luft, sier Nilsen og tar seg et skikkelig magedrag.

– Jeg liker frakken min, den har en fin form og en fin farge, sier Liza Mari Simonstad.

Hun lyser opp på plassen med en grønn, lang og tykk ullfrakk, og et grønt skjerf med striper i oransje og rosa. Frakken ble hentet frem fra skapet for omtrent to uker siden.

– Jeg vet ikke om denne varer hele vinteren, jeg må kanskje ut på shopping. Men den gir god lufting, noe som er veldig viktig. Jeg liker absolutt ikke å bli svett. Da kan jeg heller trå til med en ullgenser hvis det er en kald vind. Også liker jeg at den har hette.

–

Hette i stedet for lue?

– Nei, jeg kombinerer.

Liza har i dag lave, blå joggesko, men eier vintersko.

– Hvorfor bruker du ikke dem i dag?

– Jeg hadde lyst på blå sko. Vinterskoene mine er røde og høye. De er firkanta og vipper på en måte så jeg føler meg litt Dolly Parton.

Under dongeribuksa foretrekker Simonstad bomullstrømpebukse, men har ikke tydd til det i dag.

– Jeg trives i vinterklær, men er veldig var på temperaturforskjeller, derfor strever jeg litt når det blir kaldt, forteller Simonstad.

– Skjerfet mitt ligger igjen på Psykologisk institutt og hatten har jeg glemt i New York.

Nå må jeg nok ut på lueshopping, hutrer psykologistudent Pål Johannes Karlsen.

Han er iført en grå lang ullfrakk som er noe åpen i halsen.

– Jakken min er varm, men ikke så tett, det blir raskt kaldt når det blåser. Jeg vurderer også å anskaffe hansker, men er litt usikker. Det blir raskt til at jeg putter dem i lommen, da buler det ut og etter hvert blir jakken ødelagt.

Frakken kom brått på for to uker siden, da han kom hjem fra t-skjorte-vær i New York. På føttene har Karlsen et par lave sorte skinnsko, som er akkurat litt for varme for å være helårs. Han er også en av dem som utsetter longs i det lengste.

– Jeg blir ør i hodet av å gå inne og svette i varme longs. Da fryser jeg heller litt på beina. Kanskje jeg burde lære å kle av meg. Men jeg har en varm, foret bukse som er god å ha om vinteren, forteller Karlsen.

– Det er synd med hatten. Med den lignet jeg på Knut Hamsun, avslutter Karlsen, før han haster videre for å hente skjerfet.