Leve tillsammans

– Folkevognbussen i Tillsammans er kjempesøt. Lars og jeg har

en lignende, en åtteseter, men uten dekorasjoner, sier doktorgradsstudent i biologi Guldborg Søvik (32).

Sammen med små barn, langhårete menn og jenter med hennafarget hår bor hun i en cirka 1000 kvadratmeter stor bolig i Fetsund utenfor Oslo. Kollektivet kaller seg Villa mer. De har felles middag hver dag, ingen TV og de passer på barna til hverandre.

– Jeg liker meg bedre og bedre her, sier Søvik og ber Erik Otterstad (63) ringe med matklokken.

Folk begynner å strømme til de tre grytene med gryterett. Etter middagen kan de ta bastu i kjelleren hvis de vil, vaske klær i en av de seks vaskemaskinene eller leke i hagen.

– Hvor mange er dere som bor her?

– Er det ikke 19? Jeg husker aldri hvor mange vi er, ler Søvik, mens to småbarn løper rundt bena hennes.

Spektakulært

– Hvis du skriver at dette er spesielt, tenker folk at vi er noen særinger. Jeg syns ikke det er så spektakulært egentlig, det er bare et sted å bo, sier hovedfagsstudent i filosofi Thomas Amund Johnsen (26), som akkurat har flyttet inn.

Svigerforeldrene hans er på besøk i dag. De sitter med store øyne rundt bordet og forsyner seg fra berget med melon.

Søvik er ikke enig med Johnsen i at de bor i et helt vanlig bokollektiv.

– Det er kanskje ikke typiske gjennomsnittsmennesker som velger å bo sånn som dette, sier hun.

5,7 millioner kostet bygningen som huser de litt rare menneskene. Søvik er en av åtte eiere, hun og mannen kjøpte sin del av bygningen for 800 000 kroner nå i vår. De har privat boareal på førti kvadratmeter i tillegg til svært romslige fellesarealer. Johnsen er en av leietagerne og bor sammen med kona og sønnen. De betaler 6124 kroner i husleie for førti kvadrat privat boareal. Beboerne har felles mat- og strømbudsjett ved siden av.

– Du kan ikke telle kroner og øre når du bor her. Det blir ikke millimeterrettferdig, sier Søvik.

Johnsen og Søvik bruker en time med tog og T-bane for å komme seg til Blindern. De synes landlige omgivelser og godt sosialt fellesskap er verdt reisetiden.

Ingen sekt

– Har dere en felles ideologi i kollektivet?

– Nei, sier Søvik.

– Jo, sier Beate Eikeli og retter på de lange flettene, Villa mer har en lang ideologi. Vi skal være barnevennlige, etterstrebe miljøvennlighet ...

– Ja, men vi er ikke noen kristen sekt eller noe slikt. Det er ikke sånn at hvis du ikke er så og så grønn så får du ikke bo her, sier Søvik.

– Vi har forresten to ledige rom, kan du skrive det?

– Hva er det verste med å bo i kollektiv?

– At jeg ikke kan gå naken rundt, fordi jeg bor sammen med en gutt.

Maria Ianke (24)

– Hår i dusjen! Vi er fem langhårete jenter.

Hanne Kristoffersen (24)

– Når folk legger brukte bind i vasken.

Gaute Jacobsen (30)

Familistéren i Frankrike er det mest kjente kollektivsamfunnet i Europa. Kollektivet ble ferdigbygget i 1890 og huset 2000 personer, barnehage, skole, teater, bibliotek, restaurant og butikker. August Strindberg besøkte kollektivet og skrøt av det til den danske avisen Politiken i 1885. Slik ble den kollektive boformen introdusert i Norden.

Kilde: «Boliger med nogo attåt», Husbanken (1991).