– Militante og arrogante

– Mange underlige situasjoner fant sted i Storsalen på Chateau Neuf. Vi hadde diskusjoner der Stalin ble forherliget, og Pol Pot fikk full støtte. Innimellom ble «Internationalen» plystret høylytt, sier Preus.

Selv hadde hun ikke helt sansen for uttrykket til enkelte av medsosialistene.

– Mange var veldig autoritære i måten å være på, og engasjementet virket overfladisk, sier hun.

Musikeren synes det er på sin plass at gamle sosialister, henne selv inkludert, tar et oppgjør med holdningene fra de røde syttiåra. Preus mente allerede da at mange var ekstremt ukritiske til hva som egentlig foregikk ute i verden.

– Heldigvis hadde jeg en medsammensvoren som var enig med meg. Hun spilte mandolin, og sa at Storsalen så ut som en gjeng med pingviner som klappet med vingene når keiserpingvinen snakket, sier Preus, og demonstrerer med å daske stive armer mot siden av kroppen.

Anne Grete Preus tok psykologi grunnfag i 1977. Året etter fulgte hun på med sosiologi grunnfag.

– Det var mest for å ha noe å gjøre mens jeg ventet på å komme inn på embetsstudiet i psykologi. Jeg var på Blindern to ganger – da jeg registrerte meg og da jeg tok eksamen, så lauden i sosiologi var ganske ufortjent, sier hun.

Det var på denne tiden hun ga ut sin første plate sammen med Veslefrikk.

– Jeg tenkte at denne sjansen får jeg bare en gang, studere kan jeg gjøre resten av livet, sier hun.

– Ja, kan du tenke deg å bli student igjen?

– Da må jeg først si at min studietid er ikke over, det blir den aldri. Men jeg er interessert i filosofi, og kunne godt tenkt meg å få formalisert litt kunnskap der.