Nordmarkas hemmelige paradis

Nordmarka føles plutselig ikke like trygg i det en middelaldrende kraftplugg sneier fotografen, som har forvillet seg over i feil spor i bunn av en bakke for å ta bilder.

Målet for turen er den ærverdige Studenterhytta. Noe som fort kan vise seg å bli en større utfordring enn ventet. For mens Norges skiforbund, ifølge BI-student Christian Mjelde Halvorsen, svir av Olav Thons millionbidrag på trendy markedsføring, har de glemt oss som faktisk befinner oss i løypa og ikke på sofaen.

Merkingen av skiløypene ser nemlig ikke ut til å være oppgradert nevneverdig siden 50-tallet.

Skiklubb med egne appelsiner

Allikevel når vi Studenterhytta på første forsøk. Tre solide tømmerkonstruksjoner bygget med den særpregete lafteteknikken, badet i ettermidagssolas myke stråler, møter oss på en liten høyde.

– Vi tilhører Ullsokk skiklubb, men vi ble stiftet nylig, så vi er ikke en fast gjeng enda, forklarer Anders Myhre.

– Vil dere ha appelsin? Dere hadde vel ikke med egen appelsin, dere, siden dere ikke er egen skiklubb? spør Anders Cameron, og deler villig på godsakene.

Mellom et ukjent antall appelsinbåter, Kvikklunsj, Solo og vørterøl blir vi bedre kjent med den ikke fullt så gjennomsnittlige skiklubben Ullsokk. Det er tydelig at det er det sosiale, og ikke NM på ski, som har hovedfokus.

– Vi går veldig sjelden, det er andre gangen denne uken, forteller Maren Sælensminde.

– Så vi går oftere og oftere, bemerker Cameron lattermildt.

Helt om natten, helt om dagen

Gjengen ler over gjennomsnittlig høyt innenfor laftehyttas fire vegger. Klubbens sammensetning er et avansert nettverk av gamle bekjentskaper. Av de syv medlemmene befinner det seg blant annet tre medisinstudenter. Men de er raske med å avkrefte at de tilhører friskustypen som gjerne hopper over en god fest til fordel for latinske betegnelser på kroppens bestanddeler.

– Jeg satt på Blue Monk til halv fire i går natt, ler Sælenslunde.

– Vi hørte på Cobra Kai, en utrolig heftig konsert, presiserer en begeistret Pål Selbo.

Selv om de oppfører seg husvarmt i forhold til de andre gjestene, har de aldri vært her før.

Alt kan fikses med Gaffa!

– Vi valgte Studenterhytta fordi sålen på den ene skoen min løsnet. Så vi måtte komme oss til nærmeste hytte for å få låne noe teip, vi skulle egentlig ikke hit, forklarer Myhre.

Han viser frem den teipinnsurrete skiskoen sin, og forklarer at de egentlig hadde planlagt en tur til Kobberhaughytta.

– Men den jevne HF-student kommer nok ikke lenger enn til Studenterhytta, skyter Cameron inn, før de forlater serveringsstua.

– Skal vi gå ned til Sognsvann, eller? Det er utforbakke nesten hele veien, sier Selbo.

– Utforbakke – betyr det veldig bratt, eller bare litt nedover? spør Thea F. Mikkelsen.

Skiklubben Ullsokk har fortsatt en jobb å gjøre med å enes om et felles begrepsapparat. Og kanskje med smøringen også:

– Jeg har gått på blå til nå, men det er greit å bytte litt, forklarer Cameron, og legger på et lag med lilla, før Ullsokk setter utfor bakkene ned til Sognsvann.

I det samme forviller to utstyrfikserte Heming-oppdressede langrennsløpere seg opp på Studenterhytta. Hverdagens mas om dietter, kalorier og forbrenning er med ett på vei inn den gamle tredøra.

Men vi er allerede på vei ut og hjem, og konsentrerer oss om å holde på den gode følelsen. Vi lar ikke folk som har glemt hele poenget med en koselig søndagstur på ski i Nordmarka irritere oss.