Stopp tiden, jeg vil på!

Linje 4 kommer inn på perrongen, stopper. Oppe i Blindernveien begynner folk å gå fortere. De som er i trappen småløper, men banen går og de stopper betuttet opp.

Alle unntatt en. En mann løper videre opp trappen, bortover gangbroen og ned trappen. Da han kommer fram smiler han fornøyd.

– Hvorfor løp du, banen er jo gått?

– Ja, den ene går, men den andre kommer straks, jeg kan dette her, sier Thomas Tørmo.

Det kan ikke vi. Foreløpig.

Blodspurt

Vi starter på Frederikkeplassen. I et behagelig snakke-om-ingenting-tempo bruker vi fire minutter og 42 sekunder til Blindern stasjon. Dette uten å ha som mål å rekke en bane. Konklusjon: Beregn fem minutter.

Dette er selvfølgelig en utopi. Alle har dårlig tid til t-banen.

Fra toppen av bakken i Blindernveien ser vi en t-bane. Det er lunefulle Linje 4 som står der. Alle vet at den står der en stund, men ingen vet hvor lenge.

Vår empiriske forskning viser at vanlig gange ned Blindernveien tar snaue tre minutter. Luntende jogging med noen spurtsteg ovcr broen vil korte ned tiden med halvannet minutt. Blodspurt fra toppen av bakken bringer deg i havn på 50 sekunder, men med tvilsom odør.

Ikke klar til avgang

Linje 5 sier pssssj og er klar til å gå. Øverst i trappen på broen står jusstudent Kjetil Løvberg. Etter våre beregninger kan han rekke banen uten problemer. Noen få kjappe trinn er alt som skal til. Han nøler, stopper opp. Dørene lukkes og toget går.

–

Hvorfor tok du ikke banen?

– Jeg gidder ikke å løpe.

– Uansett?

– Nei, må jeg rekke noe så kanskje..., men det kommer jo en bane snart.

Der tar Løvberg feil. «Snart» er tolv minutter til. Vi går på 7-eleven.

Istid

Jenta vil ha is, gutten vil ha brus. Rekker vi både det og banen?

Med litt tvil om isvalg, en tur i brusskapet og kort kø tar kioskturen ett minutt og 40 sekunder.

En bane har forlatt Forskningsparken. Gutten på 1,80 ser den i det fjerne, mens jenta på 1,60 ikke får visuell kontakt før 14 sekunder senere. Resultat: Han rekker banen, hun gjør det ikke.

Nå vet hun at en gjennomsnittlig t-bane har dørene åpne i 16 sekunder, og at det tar 20 sekunder over broen i middels møtende fotgjengertrafikk. Neste gang rekker hun det kanskje.

Alle tidene er registrert med en stoppeklokke av svart plastikk.

Løps- og gangetidene er beregnet ut fra en kortbeint jente på 1.60 og en litt stor gutt på omtrent 1.80.

Oslo sporveiers forhold til sine tidstabeller er en variabel vi verken kan ta hensyn til eller ansvar for.