Studenter i fri gallupp

DEL 1

– Hei det er Ine. Glemte å si at jeg ikke kommer innom kontoret før i ettermiddag. Er på vei til Sarpsborg. Ja, jeg sitter på toget nå. Det er et debattmøte på initiativ fra NHO Østfold. Nei, ingen skoledebatt i dag. Ja, studentfestivalen og Tabloid senere i dag. Sniker inn en time hos frisøren. Ja, jeg ringer når jeg er tilbake fra Sarpsborg.

Ine Marie Eriksen pakker bort mobilen. I ett år har hun vært leder for Unge Høyre. Hun studerer jus i Tromsø og står på sjetteplass på Høyres Oslo-liste til stortingsvalget. Det står pappfigurer av henne i alle Oslos skolegårder, og nå sitter hun altså på toget på vei til Sarpsborg.

– Slik meningsmålingene ser ut i dag kommer jeg inn på Stortinget. Da må nok jus-studiene legges på is en stund, sier 25-åringen.

– Og om du ikke kommer inn?

– Da skal jeg prøve å bli ferdig med fjerde avdeling.

Tryne på trykk

Helt siden jul har Eriksen gjort det som er mulig for å sanke stemmer for Høyre.

– Det er klart det er slitsomt å skulle selge seg selv og partiet til en hver tid. Mye av jobben min består jo i å få trynet mitt på trykk og på den måten fronte partiet, sier Eriksen.

Kari Anne Moe, leder for Sosialistisk Ungdom (SU) slenger seg ned i nabosetet idet toget forlater Oslo S.

– Skoledebatt? spør Moe.

– Nei, NHO-debatt, sier Eriksen.

– Ja, du representerer jo deres interesser, kommer det kjapt fra SU-lederen.

Praten går rundt avisoppslag, de siste meningsmålingene og sensurerte nettdebatter.

– Vi omgås så mye for tiden at vi har blitt gode venner. Politikere krangler ikke alltid, ler Eriksen idet Moe forsvinner inn i sin egen kupé igjen.

Utpsyking med netting

En kopp te og et rundstykke senere ruller toget inn på Sarpsborg togstasjon. De andre ungdomspolitikerne kaprer stedets eneste drosje – etter ti minutter er den tilbake igjen.

– Dere skal på debatten dere også? Ja, jeg har sett deg på tv, humrer drosjesjåføren.

Vi blir vist inn i velkomsthallen til industribedriften Borregaard, der det serveres kaffe og te. Hender trykkes, høflighetsfraser utveksles. Om en time starter debatten.

– Jeg må ha 20 minutter til å forberede meg, sier Eriksen.

I dag er det tre skoleklasser som skal høre på, så hun må bruke et språk de forstår. Det er det eneste virkemiddelet hun har tenkt å bruke.

– Jeg er ikke personen som dytter vannglasset nærmere og nærmere kanten under de andres innlegg for å distrahere dem, sier Eriksen lattermild.

Ikke før har hun fått opp notatblokken så begynner telefonen å kime. Det blir forandringer under kveldens ValgTabloid på TV2. Bondevik kommer ikke, heller ikke Brun Pedersen fra Human Etisk Forbund. Finn Jarle Sæle fra det konservative kristne bladet Norge IDAG stiller derimot.

– Det kan jo bli interessant, sier Eriksen og himler med øynene.

– Kanskje jeg skal ta på meg nettingstrømper for å sette ham litt ut, ler hun.

Sagt på 15 min.

Til tross for den stadige ringingen får Eriksen skriblet ned noen setninger på papiret. Dørene åpnes, og etter flere innlegg fra NHO og næringslivet slippes ungdomspolitikerne til. Det nikkes og ristes på hodet under de engasjerte innleggene. Kommentarfingre fyker i været, og tidsfristene overgås systematisk.

– Færre ansatte i offentlig sektor, sier Eriksen.

– Økt arbeidsinnvandring, sier Eriksen.

– Mer spesialisering og mindre teoretiske fag for dem på yrkesfaglig videregående utdanning, sier Eriksen.

Etter en times tid er debatten over. De unge politikerne har fått snakket rundt 15 minutter hver. De bruker tre timer på turen til Sarpsborg.

– Tusen takk for fine innlegg, jeg skal stemme Høyre, sier en ung gutt i det han forvinner ut av døren.

Eriksen lyser opp.

– Det er slike ting som gjør det verdt å drive valgkamp, stråler hun.

Etter å ha vekslet noen ord med NHO-direktøren må Eriksen dra for å rekke toget. Programmet er tett.

Besatt av djevelen

– Valgkamp? spør konduktøren. Smiler og sjekker billetter.

– Ja, ja. Du får ikke lage for mye bråk da, utbryter han og ler.

– Du er kjendis nå Ine.

– Ja, men slike ting er bare koselig. Det er verre når folk ringer sent på kvelden og skjeller meg ut på totalt usaklig grunnlag. På grunn av enkelte politiske uttalelser er jeg visstnok både et dårlig menneske og en elendig jus-student. Etter at Per-Kristian Foss gikk ut med at han er homofil har enkelte fått for seg at vi i Høyre er besatt av djevelen.

Valgkamp kan være forferdelig slitsomt til tider. De to siste dagene har Eriksen vært oppe halv fem for å få tid til alt.

– I går kom jeg meg ikke ut av morgenkåpen. Det var umulig. Jeg ble liggende på sofaen og se ut i luften nesten hele dagen. Det var skremmende.

NKP som luktesalt

Hadde hun ikke trodd på det hun holder på med hadde hun ikke orket. Er ikke Eriksen helt opplagt før en debatt, leser hun bare litt i avisen til Norges kommunistiske parti (NKP).

– NKP er luktesaltet mitt. Tenk at de vil sende støttetelegram til Milosevic på 60-årsdagen hans! sier Eriksen opprørt.

Selv påstår hun at hun alltid står for det hun sier.

– Jeg forarger nok mange konservative, tradisjonelle Høyre-velgere. Vi mister trolig en del gamle velgere på grunn av standpunktene mine, men vinner også noen nye, sier Eriksen.

Toget ruller inn på plattform to. Eriksen gleder seg til valget er over.

– Det skal bli godt med litt privatliv igjen. Det å kunne si ting uten at det blir gjennomgransket i etterkant kommer til å bli helt fantastisk.

DEL 2