Den nye vaktbikkja

«Tassen», reiseskribent

– Jeg er Tassen. Er jeg ikke søt?

– Søt? Hva skal dette bety?

– Er det dette som er Blindern? Hva er veien til selve Universitetet? Er du student? Kan du introdusere meg for Thomas Hylland Eriksen, eller? Stemmer det at hunder er forbudt på lesesalen?

– Her er det jeg som stiller spørsmålene. Hva gjør en liten hund som deg på vei inn i et høyt utviklet og akademisk spisset læringstempel som dette?

– Jeg skriver reisebrev.

– Du skriver reisebrev?

– Ja. Jeg rapporterer fra nær og fjern, fra øst og vest, fra kapellet i Menighetsfakultetet, fra puben på Idrettshøgskolen og fra sofaen på kontoret til Juridisk studentutvalg.

– Og nå skal du skrive et leserbrev fra Blindern?

– Nei. Jeg er den nye korrespondenten.

– Korrespondent? For Universitas? Hva slags kvalifikasjoner har du?

– Jeg har en doktorgrad i reisejournalistikk fra korrespondanseuniversitetet i Dnepr.

– Så nå skal du altså skrive for oss?

– Ja. Jeg skal skrive på baksiden.

– Her? Men dette er da en arena for hardtslående, seriøs journalistikk om tunge temaer. Betyr dette at «Vi spør» flyttes framover i avisa? Hvorfor er det aldri noen som orienterer meg om noe som helst?

– Jeg vet ikke. Jeg er ny her.

– Øh. Vel, eh, vil du vurdere din stilling etter dette?

– Nei, jeg er ny her, jeg. Vil du klappe meg?