Fortapt i frysedisken

Thomas, butikksjef

– Finner du ikke veien ut?

– Nei. Det stod noe på en lapp om at dere skulle ommøblere i frysedisken, og at det kom til å være rotete, men dette er da strengt tatt litt for drøyt?

– Det er da ikke så rotete her.

– Jo. Jeg finner ikke det jeg er på utkikk etter. Kan du si meg hvor dere har gjort av kyllingfiletene?

– De er der de pleier å være. Men hvor er det du står?

– Jeg gikk inn bak juicen, og nå aner jeg ikke hvor jeg er lenger. Kan noen hjelpe meg?

– Hmm... Finner du ikke fram? Jeg ser deg ikke. Bak juicen, sier du?

– Ja, bak juicen. Hvor står du?

– Jeg er ved barnematen. Er dette tull?

– Nei, men det er veldig frustrerende. Det er umulig å finne fram her, jo! Har dere ikke tenkt på det?

– Hei, hei, vi er en liten butikk på 200 kvadratmeter. Mener du å si at du har gått deg vill her?

– Ja, jeg gjør det. Nå ser jeg rett på magerosten. Til høyre for meg er yoghurten. Ser du meg nå?

– Nei, det gjør jeg ikke. Hvis du ikke finner fram her, må det være noe alvorlig galt.

– Med butikken, ja. Hvorfor kunne dere ikke blitt ferdige med denne ryddinga og flyttinga på ting i påsken? Hvorfor må dere gjøre det nå?

– Det har jeg ingen kommentar til.

– Studenter, som meg, kan gå seg vill her så lett som bare det. Hvorfor i huleste må det være sånn? Kan dere ikke finne meg?

– Nei, jeg skjønner ikke hva du mener.

– Jeg er jo her, ved Farrisen!

– Ehh… Du tuller med meg.

– Dere kan ikke holde på sånn, å la studenter rote seg bort her inne! Hjelp får jeg ikke heller. Vil du vurdere stillingen din etter dette?

– He-he, jeg visste det måtte være noe sånn. Nei, det vil jeg ikke.