Valgdeltagelsen blant unge øker

80 prosent brukte stemmeretten sin ved årets stortingsvalg. Det er 3 prosentpoeng høyere enn for fire år siden.

Sammenliknet med valget i 2021 var det en økning i valgdeltakelsen uavhengig av kjønn, aldersgrupper, utdanningsnivå eller innvandrerbakgrunn. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Unge menn strømmer til urnene

SSB skriver i en pressemelding at forskjellene i valgdeltakelse med hensyn til alder nå er mindre enn ved tidligere valg.

– Ved årets valg var det en stor økning av unge menn som brukte stemmeretten. Størst økning var det blant unge menn mellom 20 og 25 år, sier Øyvin Kleven, seniorrådgiver i SSB.

Samlet var det 71,6 prosent av menn i aldersgruppen 22-25 år som stemte. Dette er 11,6 prosentpoeng høyere enn valget i 2021.

Valgdeltakelsen blant første- og andregangsvelgere økte også betydelig ved årets stortingsvalg.

I aldersgruppen 18-21 år stemte 76 prosent i år. Det tilsvarer en økning på åtte prosentpoeng sammenlignet med forrige stortingsvalg i 2021.

Aldersgruppen 22-25 hadde en enda tydeligere økningen på nesten ti prosentpoeng sammenlignet ved forrige stortingsvalg.

Studentene setter sitt preg

– Det er veldig positivt at valgdeltakelsen øker, særlig blant unge og studenter, sier Sigve Ness Røtvold leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) til Universitas.

NSO-lederen mener økningen viser at også unge vil være med å påvirke hvordan landet styres.

– Nå må alle stortingspartiene prioritere de unge og studentstemmen, og sørge for å ivareta disse velgerne i denne stortingsperioden. Vi forventer at både storting og regjering ser at unge har brukt stemmeretten sin og handler deretter, forteller Røtvold.

Han forteller at NSO og lokale tillitsvalgte har jobbet med opplysning arbeid og oppfordret studenter til å bruke stemmeretten sin. Røtvold tror at kampanjen «studenter stemmer» har vært viktig i økningen.

Han trekker også fremme privatøkonomi som noe av grunnen.

– Vi vet at studenter går over 5400 i minus hver måned. Det vekker engasjement.

Campusene stemmer rødt

I løpet av valget var det mulig for både ansatte, studenter og andre å avlegge forhåndsstemmer ved elleve av landets høyere utdanningsinstitusjoner.

Hadde stemmene fra norske campuser vært valgresultatet, ville Arbeiderpartiet klart seg uten Rødt, men med et Senterparti uten mandater ville samarbeidet likevel blitt rødere enn i dag. Det viser tall Khrono har regnet ut.

Tall fra Valgdirektoratet viser at hele ni av elleve campuser hadde en overvekt av røde stemmer i årets stortingsvalg. Kun to av campusene, BI Nydalen og NHH, hadde en overvekt av velgere som ønsket et høyreorientert flertall.

Arbeiderpartiet ble det største partiet på ni av elleve campuser. Ved NHH var Høyre det største partiet, mens MDG trakk det lengste strået ved NMBU.

Valgdeltakelsen på sitt høyeste siden 1989

Den samlede valgdeltakelsen ved årets stortingsvalg var på litt over 80 prosent. Det er den høyeste valgdeltakelsen på 36 år.

I et historisk perspektiv er allikevel ikke årets valgdeltakelse spesielt høy. I perioden fra 1965 til 1989 lå valgdeltakelsen på over 80 prosent. Fra 1993 har deltakelsen ligget mellom 75 og 78 prosent.