Likmangel løser seg selv?

Kjartan Koi, leder av Medisinsk studentutvalg Oslo

– Ja, dere skriver om det har jeg sett…

– Hva blir konsekvensen av likmangelen?

– Det blir jo at man ikke får oppleve den delen av medisinen som obduksjoner er. Og obduksjoner er veldig viktig for diagnostisering. Man vet ikke hva folk dør av før de er døde.

– Dårligere undervisning vil gi dårligere medisinsk personell, og da vil jo folk dø med større hyppighet og dere vil få flere skrotter å skjære i. Da vil kanskje problemet løse seg selv i det lange løp?

– Vi blir nok like gode leger. Og det er uansett ikke dette som er problemet. Det dør like mange nå som før. Det er bare færre som obduseres. Det er heller det at man vegrer seg for å spørre pårørende rett i etterkant av at noen er gått bort.

– Hvorfor må dere egentlig bruke døde mennesker? Kan dere ikke bruke gris?

– Det er to forskjellige arter. Det er uaktuelt.

– Hva med levende mennesker? Historisk sett har jo ikke legevitenskapen kvidd seg for å sette kniven i intakte kropper. Litt prøving og feiling, liksom. Jeg tenker blant annet på lobotomi. Hvorfor har man gått bort fra slike praksiser?

– Nei, det må du ikke spørre meg om.

– Hvordan vil dere gå frem rent praktisk for å skaffe til veie dette forskningsmaterialet?

– Legene må oppfordres til å ta kontakt med pårørende i større grad. Og så må man gjøre folk klar over at obduksjoner er veldig viktig for medisinen.

– Men rent praktiske tiltak? Hva om man innførte dødsstraff uansett forbrytelse?

– Problemet er ikke antall lik. Det er nok folk som dør.

– Men tenk deg hvilken preventiv effekt!

– Det vil jeg ikke kommentere.

– Hva med barmhjertighetsdrap? Da slår man jo to fluer i én smekk. Man er barmhjertig og man styrker medisinen.

– Det skaffer ikke flere obduksjoner. Det er som sagt ikke antall lik det står på.

Du virker ikke særlig løsningsorientert. Vil du vurdere din stilling etter dette?

– Jeg har faktisk vurdert min stilling. Jeg går av i dag.