Frykter rødgrønne kutt
Ine Marie Eriksen er den første studenten som noensinne er valgt til leder av utdanningskomiteen.
– Hei, Kristin!
Ine Marie Eriksen sitter i stortingskantina, og har nettopp tatt telefonen. SVs
Hallgeir Langeland farer forbi, mens Høyres nye utdanningstopp-politiker snakker med
en gammel utdanningspolitisk traver.
– Det var Clemet. Hun er fortsatt engasjert, er ikke så lett å gi seg etter fire år som statsråd, forklarer Eriksen.
Glad for ansvaret
De siste fire årene har Høyre vært det kanskje viktigste partiet for høyere
utdanning og forskning. Clemet har vært statsråd, og markert seg, både positivt og
negativt, i mange leire. Nå skal Eriksen fylle hullet som Høyres utdanningstopp. I
2001 måtte hun avbryte jusstudiene, for å ta plass på Stortinget. Fire år senere er
studiene fortsatt på hvil, men nå har hun fått en av Utdannings-Norges viktigste
posisjoner: Leder av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Og dermed er hun den
første studenten som noensinne leder komiteen.
– Det er litt spesielt, da. Og veldig gøy. Jeg hadde et ønske om å få fortsette i
utdanningskomiteen, og jeg er veldig glad for å få ansvaret som leder, sier Ine
Marie Eriksen. Hun tror studentbakgrunnen vil få betydning for den politiske jobben.
– Jeg blir naturlig ekstra engasjert, jeg vet hva det gjelder selv. Og jeg har
mange venner som fortsatt studerer. Og det bidrar til bredden i komiteen. Det er for eksempel flere foreldre til skolebarn i komiteen, og en teolog. Og meg som student,
sier hun.
Og hun har ikke forlatt studentlivet for godt ennå.
– Jeg kan ikke gi meg nå, jeg kan jo ikke bli én firedel jurist, sier hun.
Ser rødgrønne farer
Eriksen lover at Høyre skal være et konstruktivt opposisjonsparti i utdanningspolitikken.
– Det kommer til å bli flere store debatter i denne perioden som krever grundig gjennomgang i Stortinget, og brede og gode løsninger.
Men hun ser allerede faresignaler fra den rødgrønne regjeringa.
– For eksempel har vi et annet syn på kunnskap. I Soria Moria-erklæringen legges det opp til at alle som går på videregående skal få studiekompetanse, uansett studieretning. Vi er helt uenige i å fjerne kravene til generell studiekompetanse, vi mener at kunnskap ikke er noe du kan få av staten og spise til frokost, men noe du må opparbeide deg, sier hun.
Hun tror kvaliteten på høyere utdanning kan svekkes hvis forslaget går gjennom.
– Det krever faktisk teoretiske forkunnskaper for å studere. Det er ikke slik i dag at vi har for mange overkvalifiserte i kø for å studere, problemet er heller
motsatt, sier hun.
Eriksen er heller ikke overbegeistret for at barnehagene kommer inn i det varslede kunnskapsdepartementet.
– Jeg er litt bekymra. Utdanningsdepartementet var i utgangspunktet et stort og
tungt departement, også utenom barnehagene. Jeg har vanskelig å se for meg at Djupedal skal klare å sitte på regjeringskonferanser og karre til seg alt som kreves, når totalsummen er så stor, sier hun.
– Og det handler litt om profil: De har flagga barnehager og grunnskole, og det er tunge felt som krever mye oppmerksomhet. Da kan det bli vanskelig å vie like mye oppmerksomhet til høyere utdanning og forskning, sier hun.
