Rasisme fortsatt utbredt i helseutdanningene

For et knapt år siden skrev Universitas om det to medisinstudenter fortalte om diskriminering på medisinstudiet ved Universtetet i Oslo (UiO). 

Én av dem var Mohammed Almashhadani (29), som mente at rasisme var et svært utbredt og underkommunisert problem.

11. november arrangerte han et seminar i forsøk på å samle personer i helsefagutdanningene mot rasisme. 

– Jeg tror det er 22 foreninger og utdanningsinstitusjoner som vi har fått til å stille opp. Vi så et stort ønske om å skape en arena for å snakke om rasisme og diskriminering, sier Almashhadani.

Seminaret er arrangert av studenter ved Det medisinske fakultetet, med støtte fra LIM-utvalget (likestilling, inkludering og mangfold), Norsk medisinstudentforening og Norsk Sykepleierforbund. 

Frykten har økt

Ifølge Almashhadani var bakgrunnen for arrangementet sammensatt. 

– Det handler både om det at vi vet at mange opplever diskriminering på det medisinske fakultetet, og at våre kollegaer og medstudenter er reddere enn før.

10. november skrev Aftenposten om Proba samfunnsanalyses forskningsprosjekt, som kartlegger diskriminering i helsevesenet. I undersøkelsene kommer det frem at både ansatte, pasienter og pårørende har møtt både skjult og åpenbar rasisme i helsevesenet.

Almashhadani mener at mange opplever trusselen som mer alvorlig som følge av det rasistisk motiverte drapet på Tamima Nibras Juhar tidligere i høst. 

– Vi har hørt historier om folk som går på jobb med klump i magen og gruer seg til å ta imot pasienter, sier Almashhadani.

Han forteller at de med arrangementet ønsket å gjøre det lettere å snakke om rasisme og diskriminering. 

– Vi må gå gjennom det, ikke rundt det, sier han og legger til: 

– Det er så viktig å skape en følelse av at vi alle står sammen mot dette her, uavhengig av våre bakgrunner, utdanninger, etnisiteter og religioner, sier Almashhadani. 

Sterke inntrykk

I forkant av arrangementet sendte en rekke studenter inn historier om deres opplevelser med diskriminering. 

Medisinstudentene Hedda Hauge (24) og Bismah Ejaz (22) leste opp et utvalg av historiene, som handlet om flere studenters konkrete opplevelser med rasisme.

– Det er jo klart at det gjorde et sterkt inntrykk på oss, sier Hauge. 

Ejaz forteller at de snakket om alt fra forelesere som bruker foreldede, rasistiske uttrykk, til pasienter som har nektet behandling av studenter i praksis på bakgrunn av hudfarge. 

Hun forteller videre at det var viktig for henne og Hauge å delta på arrangementet for å prøve å forbedre situasjonen. 

– Hvis ikke oss, hvem ellers? avslutter Ejaz.

Hauge sier at de vil at det skal bli lettere å ta kontakt hvis man opplever diskriminering. 

– Som fellesskap skal vi kunne slå ned på det med varme, sier Hauge. 

Anerkjenner problemet

Prodekan for studier ved det medisinske fakultetet Magnus Løberg forteller at fakultetet er takknemlige for de engasjerte studentene som arrangerer seminaret. 

På spørsmål om hvordan fakultetet jobber med å imøtekomme studentene som opplever diskriminering, svarer han at de anerkjenner at rasisme er et problem.

– Det er viktig for oss å kommunisere til studentene at dette ikke er noe de innbiller seg, men at vi er enige i at det må tas på alvor og er et problem som vi må jobbe med. 

Løberg peker dessuten på varslingssystemene til fakultetet.

– Vi ønsker å få beskjed når det skjer noe, og prøver å styrke tilliten til hvordan sakene blir håndtert, slik at flere ønsker å si ifra om uheldige situasjoner, sier han. 

De jobber på ulike måter med å styrke tilliten både mellom studentene og fakultetet og innad i studentgruppene. 

– Vi har også satt ned utvalg på de forskjellige utdanningene, bestående av utdanningsledere på instituttene og studentrepresentanter, som skal utforme konkrete tiltak mot diskriminering, sier Løberg. 

Han forteller at tiltakene i stor grad handler om å lære opp studenter og ansatte i hvordan man skal håndtere rasisme. Opplæringen handler blant annet om å si fra når man opplever eller observerer diskriminering, både i situasjonen og gjennom varslingssystemer. 

Etterspør konkrete løsninger

Almashhadani mener at åpenhet og anerkjennelse har vært et viktig steg i riktig retning, og viser til kronikken som han og en medstudent publiserte i Tidsskriftet for den norske legeforening i fjor.

– Etter publiseringen fikk vi historier fra fastleger, overleger, seksjonsledere og studenter som alle hadde opplevd liknende diskriminering. Så det har hjulpet å snakke om det og synliggjøre problemet.

Almashhadani er takknemlig for at fakultetet har begynt å ta tak i problemstillingen. 

Samtidig er han bekymret for at studentene som opplever diskrimineringen ikke inkluderes nok i diskusjonen om løsninger. Han frykter at deler av responsen til fakultetet er symbolsk og uten reell effekt.

– Vi må være representert i dette arbeidet for å ikke gå inn i en ny, ond sirkel. De som ikke har kjent på problemet og ikke har kunnskap om det, skal ikke alene bestemme hvordan problemet skal løses, sier Almashhadani. 

Varsling og tillit

Prodekan Løberg forstår at studentene syns det er vanskelig å forstå og stole på behandlingen av varsler. 

– Varslene behandles veldig konfidensielt og det er strenge begrensninger på tilgangen til informasjonen, forteller han og legger til: 

– Det er veldig lite som går tilbake til studentene om oppfølgningen av sakene deres. Det er vi pålagt, og det er viktig ut ifra arbeidsmiljøbestemmelsene. Men det bidrar jo ikke nødvendigvis studentenes tillit til systemet. 

Han sier at studentene kanskje får følelsen av at det ikke skjer noen ting, selv om det kan ha skjedd masse i behandlingen av sakene deres. 

– Det er en problemstilling vi jobber med, sier Løberg. 

Veien videre

Almashhadani sier at han forstår at fakultetet står overfor en vanskelig problemstilling.

– Men det lar seg løse. Vi må bare begynne et sted.

På spørsmål om hvordan han syns problemet skal løses, svarer Almashhadani at det hele er veldig komplekst. 

– Hvis jeg hadde hatt svaret på det, hadde vi ikke trengt å ha dette seminaret. Men jeg mener at prosessen må inkludere studentene som rammes, og at vi må bygge tillit, sier han. 

Han foreslår også å ha antirasisme på pensum og opplæring i å håndtere rasisme i utdanningsløpet.

– Jeg tror de aller fleste har kjent på både åpenbar og skjult rasisme. Derfor trenger vi verktøy for å håndtere det, sier Almashhadani. 

Han etterlyser konkrete tiltak som studentene får være med på å utarbeide, samt mer oppfølging og forskning på feltet. 

– Vi må jobbe mot systemiske løsninger på dette problemet. Det er ikke nok å sitte og snakke med hverandre, sier Almashhadani.

Han håper at studentene får fortsette å bli hørt, og at fakultetets tiltak blir evaluert løpende – også av studentene. 

– Jeg håper virkelig ikke at du trenger å intervjue meg om dette igjen om fem år, avslutter han smilende.