Nordmenn sakker akterut
Stadig større andel av stipendiatstillingene i realfag ved Universitetet i Oslo går til utenlandske studenter. Nordmenn velger næringslivet fremfor akademia.
Ferske tall fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat.nat) viser at stadig flere nordmenn velger bort realfagene på doktorgradsutdanningen. I 1995 hadde 18 prosent av stipendiatene utenlandsk statsborgerskap. I dag har prosenten steget til 30. Av de andre fakultetene på Universitetet i Oslo (UiO) er det bare Det odontologiske fakultet som har en høyere andel utenlandske stipendiater.
Prodekan for forskning ved Mat.nat. Anders Elverhøi er bekymret.
– Problemet er at vi ikke vet om stipendiatene fra utlandet blir værende her etter at stipendiatperioden har gått ut, eller om de reiser tilbake til sitt eget hjemland, sier han.
– Hvis alle reiser ut igjen, går kompetansen tapt for det norske forskningssamfunnet – og vi får ikke avkastningen av en ganske dyr investering. Det kan være et tveegget sverd hvis vi bare blir en mellomstasjon.
Velger næringslivet
Stipendiatenes representant i Universitetsstyret, Klaus Magnus Johansen, som selv er realfagsstipendiat, tror utenlandske stipendiater vil bli flere i fremtiden.
– Høy etterspørsel etter realfagsstudenter presser lønningene opp, og det gjør at nordmenn heller velger det private næringslivet fremfor stipendiatstillinger, sier Johansen.
Ifølge ham betaler det private næringslivet masterstudenter i realfag mellom 60 og 70.000 kroner mer enn stipendiatene får ved UiO. Lønningene fortsetter å stige, ettersom næringslivet skriker etter flere med spisskompetanse innen realfag.
Terje Flaten er nettverksleder innen leting og internasjonal virksomhet i Statoil. I 2005 ansatte han 150 personer bare i sin avdeling for geologi og reservoar. Flesteparten av søkerne var utenlandske.
– Vi trenger realfagkompetanse på de fleste felt. I vår bransje er det veldig bra med internasjonal arbeidskraft, fordi det er et internasjonalt marked vi opererer på. Men jeg skulle ønske meg vesentlig flere norske søkere, sier han.
– Positivt
Prorektor for forskning ved UiO, Haakon Breien Benestad, ser poenget i bekymringene, men mener man ikke kan unngå en slik situasjon når man lyser ut stillinger internasjonalt.
– Internasjonalisering er et mål, og Mat.nat ønsker jo gode kandidater. Så hvis de utenlandske er best kvalifisert, er det fint at de får jobbene. Vi får håpe en del blir værende her. Hvis alle drar, bidrar ikke det akkurat til den realfagssatsningen vi vil ha, sier Benestad.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Åge Rosnes (SV), ser ingen grunn til bekymring over den høye andelen utenlandske realfagsstipendiater.
– Vi har internasjonalisering som et gjennomgående mål i forskningspolitikken vår. Jeg synes det er positivt hvis Norge er et attraktivt land for utenlandske forskere.
– Men er det ikke et problem at den norske rekrutteringen svikter?
– Hvis den generelle nedgangen i realfagsinteresse fører til at færre nordmenn søker på stipendiat- og forskerstillinger, er det en bekymring vi må ta med oss. Vi trenger både rekruttering fra egne rekker og fra utenlandske miljøer, sier Rosnes, som understreker at det er viktig å se verdien av utveksling.
