Et kontor for deg?

30. mars til 2. april går rektorvalget ved Universitetet i Oslo (UiO) av stabelen. Da Geir Ellingsrud ble valgt i 2005, kunne bare fast ansatte bli nominert. Den nye universitets- og høyskoleloven åpner nå for at enhver med støtteunderskrift fra minst 20 stemmeberettigede kan stille.

Det betyr at selv studenter kan stille som kandidat. Da er det naturlig å spørre om den mektigste blant oss, leder i Studentparlamentet Heine Skipenes, er klar for rektorstolen?

– Det blir nok ikke noe rektorkandidatur på meg, men jeg oppfordrer alle til å stille med lister og nominere aktuelle personer. Jo flere kandidater, jo mer spennende blir valgkampen, sier han.

Skipenes har klare meninger om hvilke egenskaper en rektor bør besitte.

– Det er viktig at han eller hun samler organisasjonen og skaper godt samarbeid mellom studenter og ansatte. En god rektor er en som kan lede og som ønsker å lede, og som er tydelig i sine ytringer. Og selvfølgelig ønsker Studentparlamentet at rektor taler studentenes sak, sier Skipenes.

Harald Baldersheim, professor i statsvitenskap, er leder for valgstyret. Han mener det er viktig for en god valgkamp å ha minst to kandidater til vervet. Selv om ingen har meldt sitt kandidatur ennå, er Baldersheim ikke bekymret.

– Interessen rundt rektorvalgene ved UiO har vært stor, så langt jeg kan huske. Ved siste valg, i 2005, hadde vi fem kandidater, og i 2001 stilte to. Fordelen ved å lansere sitt kandidatur tidlig er at man da får lengre tid til å drive valgkamp, sier Baldersheim.

For radikalt

I 1999 var det professor emeritus ved Institutt for ernæringsforskning Kaare Norum som vant rektorvalget. Han tror ikke det er aktuelt med en student som rektor, men at en student kunne egnet seg som prorektorkandidat.

– Jeg vil nok ikke si at en student kan bli rektor – det vil være litt for radikalt. Men jeg har hatt veldig god erfaring med de studentene som satt i kollegiet da jeg var dekan og de som satt i Universitetsstyret da jeg var rektor. Studentorganisasjonene fremelsker mange gode ledere som ser fornuftig på saker og ting. En moden student som har markert seg i tillitsvervene tidligere kunne klart seg bra som prorektor. Det er en morsom tanke, sier Norum.

Norum var selv aktiv i studentpolitikken. I 1958 var han studentrepresentant i Det akademiske kollegium.

– Tror du en student kunne brakt noe nytt til prorektorrollen?

– Det kommer an på hvem hun eller han stiller sammen med. Det er et team, og en rektorkandidat fra SV-fakultetet vil for eksempel ofte velge seg en prorektorkandidat fra naturfagene. Det er ikke så greit å si uten å vite hva konstellasjonen er.

Ønsker ikke rektorvalg

Mens UiO-rektoren velges gjennom nominasjonsprosess og stemmegivning, blir rektoren ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim ansatt av styret uten at det avholdes allment valg. Bjørnar Kvernevik, leder for studenttinget ved NTNU, er godt fornøyd med denne ordningen.

– Vi ønsker at den beste kandidaten for jobben blir ansatt, og de ulike egenskapene kandidatene stiller med kommer ikke alltid frem i løpet av en valgkamp. Samtidig er valgdeltakelsen blant studentene ofte svært lav ved valgene. Hos oss sitter en student i utvalget som ansetter rektor, og vi mener studentene slik får minst like god innflytelse som ved et valg.

Heine Skipenes mener en slik ordning reduserer studentenes innflytelse betydelig. Også leder for Studentparlamentet ved Universitet i Bergen, Helene Christiansen, er for valg av rektor.

– Prosessen blir mer åpen og kandidatene blir nødt til å uttrykke sine mål og intensjoner for perioden på en tydelig måte i løpet av en valgkamp. Dessuten bidrar det faktum at kandidaten blir stemt frem og valgt til en form for ansvarliggjøring, sier Christiansen.

Studentparlamentsleder Heine Skipenes synes dette er spennende.

– Personlig gleder jeg meg som en unge til rektorvalgkampen, sier han.