Rektorduellen

Hvis du hadde valget mellom å legge ned et lite fag eller emne på et fag, eller å kutte mer generelt i undervisningen over hele linja på fakultetet, hva ville du ha gjort?

Ole Petter Ottersen:

Det blir kunstig å spekulere i slike hypotetiske budsjettkutt. Vi ønsker å skjerpe UiOs totale økonomiske situasjon, og allokere midler internt. Jeg har akkurat skrevet i Uniforum om dette, og ønsker å jobbe for et breddeuniversitet med ansvar for alle fag, også for småfagene som er en sentral del av virksomheten til universitetet. Eventuelle omdisponeringer vil skje totalt sett. Denne antagonismen i forhold til kutt vil jeg ikke være med på, og det blir unaturlig å sette dette opp mot hverandre. Vi ønsker å verne de små, gode fagene, som vi ser på som universitetets styrke, og vi vil styrke finansieringen totalt. Vi ønsker i utgangspunktet å verne disse områdene, og bredden i universitetet.

Trygve Wyller:

Hvis noe skal legges ned, må det være fordi et fagfelt er avsluttet, og fjernes fra porteføljen til universitetet. Da er virksomheten og arbeidsområdet borte, og da er det mulig å si opp folk. I dagens trange budsjettsituasjon, både sentralt og ved fakultetene, har det vist seg at studentoppfølgningen er lett å kutte i. Dette vil vi endre på. Som rektor vil jeg prioritere studentoppfølgning og godt publiserte forskere. God studentoppfølging skal være et av kjennetegnene på UiO og være et konkurransefortrinn foran høyskoler og andre universiteter i inn- og utland. I en situasjon med dårlig økonomi vil det heller være nærliggende å kutte i og utsette sentrale prosjekter. Universitetet disponerer sentrale midler etter at fakultetene har fått sitt, og her er det muligheter til å gjøre omfordelinger. Administrasjon kan dessuten gjøres mindre kostbart, og det kan rasjonaliseres på administrasjonsområdet for å unngå kutt i fag eller fakulteter.

Nevn én studentsak som rektorkandidaten mener det haster å få gjort noe med. Hvorfor mener du det haster med akkurat denne saken?

Ole Petter Ottersen:

Det er mange studentsaker det er viktig å ta tak i, men en helt essensiell sak er at studentene får møte forskningen tidlig i studieløpet, gjennom forskningsbasert undervisning. Å introdusere studentene for forskningen forutsetter at vi som er forskere og undervisere her på UiO tar med studentene inn i vårt univers. For eksempel at vi i en forelesning eller en seminargruppe presenterer et forskningsprosjekt, med alle dilemmaer og problemstillinger man må ta stilling til underveis. Det kreves altså større bevissthet rundt at undervisningen skal være forskningsbasert. I tillegg må vi lage et system for å bruke forskning aktivt i undervisningen. Mange gjør dette svært aktivt allerede, men vi kan bli mer systematiske og tydelige. For eksempel har UV-fakultetet et introduksjonskurs der studenter er introdusert til frontlinjeforskning ved hjelp av noen av de beste forskerne ved fakultetet. En annen måte å introdusere forskning tidlig i studiet på er å inkludere forskninghistorie og metodologi i Ex. fac.-kurs. Frokostmøter slik man har på SV-fakultetet er også et utmerket initiativ.

Trygve Wyller:

Jeg opplever at bachelorstudiets stilling er en sak som skaper frustrasjon hos studenter. Studiet gir verken arbeidslivsrelevans og er ofte heller ikke faglig spennende nok i seg selv, og fra dag én vil vi gå inn i dette temaet. Av universitetets 30 000 studenter er en meget stor gruppe bachelorstudenter. Bachelorgraden ser av og til ut som et studium som i første omgang kun kvalifiserer til videre mastergradsstudier, uten at studiet selv har nok relevans eller faglig kvalitet. For å forbedre dette ønsker vi at studentene skal være tettere på gode lærere, med en større grad av progresjon i programmet, slik at man på en gjennomtenkt måte blir klokere mens en følger programmet. BA-programmet må være noe mer enn forstudium til MA-studier, og være i konkurranse med for eksempel Høgskolen i Oslo. Jeg setter også veldig pris på studentparlamentets initiativ i forhold til dette temaet.

Anders Schiøtz Worren, journalist og tidligere redaktør i Universitas kommenterer

Ottersen 1: UiOs økonomiske situasjon de siste årene viser at eksemplet nok ikke er så hypotetisk som professor Ottersen vil ha det til. Han svarer da heller ikke på spørsmålets kjerne, nemlig om han er tilhenger av ostehøvel eller virksomhetsnedleggelse hvis det må kuttes. Ellers merker vi oss at det er småfag som er gode (eller «en sentral del av virksomheten til universitetet») som skal vernes, hvilket vekker flere spørsmål enn det gir svar. Hvilke fag er i da så lite gode, eller sentrale, at de kan legges ned?

Ottersen 2: Et spennende valg når man kun skal trekke frem én sak som haster. Spørsmålet er om mange studenter vil kjenne seg igjen og si seg enige i at dette bør ha høyeste prioritet. Når undervisningen mange steder er kuttet, er det nok mange som savner nok undervisning og oppfølgning, mer enn at de ikke får tilstrekkelig forskningsbasert undervisning. Men utvilsomt et viktig punkt for studenter med forskerambisjoner.

Wyller 1: Et rimelig konkret svar, som mellom linjene antyder at bredde er viktigere enn elite når det gjelder den økonomiske fordelingen mellom fagene. Det hadde vært interessant å høre konkret hvordan studentoppfølgningen kan styrkes, da dette er noe som i stor grad styres lokalt. Å kutte sentralt ved UiO, og i administrasjonen, er nok et populært tiltak. Sentrale prosjekter kan nok kuttes, men hvilke? UiOs 200-årsjubileum? Man må også spørre seg om det er holdepunkter for at man kan spare mye penger i sentraladministrasjonen uten at det griper vesentlig inn i kjernevirksomheten.

Wyller 2: En engasjerende sak for mange studenter, selv om beskrivelsen kanskje ikke passer alle bachelorgrader. At bachelor i større grad må få en egenverdi er nok et populært forslag, men det er langt fra klart hva som ligger i forslaget her. Blir yrkesrelevansen bedre av at studenten er «tettere på gode lærere»? Ønskes det endringer i gradens oppbygning og struktur, andre evalueringsformer eller mer pensum?