– Usolidarisk boligreglement

På mandag vedtok Velferdstinget et nytt reglement for tildeling av studentboliger for studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Maksimal botid vil heretter være seks år, med mulig forlengelse til åtte år (som er en redusering på to år). I tillegg falt forslaget om å prioritere studenter med spesielle medisinske eller sosiale behov, og som sliter med å komme seg inn i boligmarkedet på egen hånd.

Solveig Tesdal fra Venstrealliansen (VA) er oppgitt over det nye reglementet, og mener det er studenter med særskilte behov som blir ofre.

– Man må jo anta at de som velger å bo åtte år i studentbolig, faktisk har behov for det.

Hun mener det er brutalt å bli kastet ut av boligen etter åtte år.

– Det er noen som har et studieløp som tar sju år, for eksempel medisin med forskerutdanning. Hvis man da blir gravid eller syk underveis og derfor må utsette studieforløpet, kan man risikere å bli kasta ut, sier hun.

– Fordeling av et knapphetsgode

Daniel Heggelid-Rugaas fra Liberal Liste (LL) er uenig med Tesdal, og hevder nye studenter som kommer til byen er mer sårbare.

– Medisinstudenter som har bodd her i seks år, har bedre forutsetninger for å komme inn i boligmarkedet enn en 18-åring som kommer til byen uten nettverk. Studentboligene bør betraktes som en inngangsport til boligmarkedet, argumenterer Heggelid-Rugaas, som ikke tror det er sunt at folk bor i studentboliger hele studieløpet.

Heggelid-Rugaas har respekt for venstresidens ønske om å utvide ansvarsområdet, men peker på at det ikke er kapasitet til å ta på seg et slikt ansvar.

– Studentboligene leier ut boliger til studenter. Det er vår oppgave, og vi kan ikke la kommunen skyve sitt ansvar over på SiO. Det er snakk om fordeling av et knapphetsgode, og da må det prioriteres. Flertallet i Velferdstinget støttet oss på dette punktet, sier han.

– Først og fremst studenter

Emil Stoltenberg fra Sosialdemokratene (SD) har ikke sansen for argumentasjonen. – Det ble hevdet at vi tar over velferdsstatens rolle ved å tilby studentboliger til studenter som er anbefalt bolig fra offentlig hold, og at disse studentene er et kommunalt ansvar. Det er ikke slik at alle «syke» studenter får kommunale boliger, og at de ikke behøver studentboliger. I et slikt perspektiv ser man på studentene som «syke» og ikke studenter. For oss er disse primært studenter som har særskilte behov, forteller Stoltenberg, som kaller det nye boligreglementet «grunnleggende usolidarisk».

Uklar votering

Anne Raaum Christensen (SD) mener avstemningen om boligreglementet bar preg av rot og uklarheter.

– Hele voteringsrunden var rotete, folk viste ikke hva de stemte på. Det var fryktelig vanskelig å henge med, hevder Christensen.

Thomas Syvertsen fra HF-lista avviser Christensens argument.

– Det blir for dumt å skylde på voteringsprosessen bare fordi man har tapt en sak, avslutter Syvertsen.

Det nye reglementet trer i kraft fra første august.