Disse sakene har preget det studentpolitiske året

Kjønnsnøytrale toaletter

Debatten om kjønnsnøytrale toaletter på UiO har vart lenger enn syv vonde år. I 2015 gikk journalistikkstudent Vegard Sørnes ut i Universitas og forklarte hvordan kjønnsdelte toaletter kan skape unødvendige og ubehagelige situasjoner for transpersoner. Året etter bestemte UiO at det skulle innføres kjønnsnøytrale toaletter på alle fakultetsbygg.

Men i fjor høst kunne Universitas melde at dette fortsatt ikke var på plass. Den gang hadde bare Det teologiske fakultet fått et kjønnsnøytralt toalett. Toalettet gjaldt dog et handicaptoalett med unisex-symbol klistret på døren. Medlem i Venstrealliansen ved Studentparlamentet UiO Øystein Wennersgaard mente dette ikke var en fullgod løsning, og la til at prosessen burde gått raskere dersom det var dette universitetsstyret mente med «kjønnsnøytrale toaletter».

Etter flere måneder med stillstand i saken skrev Charlotte Hjort, leder i Grønn Liste, at hun var «luta lei av et slikt unødvendig skille som gjør at noen av de mest sårbare i samfunnet blir minnet på at de ikke passer inn i ledelsens snevre syn på hvem som burde få lov til å gå på do». Hjort var heller ikke begeistret over at kjønnsskeive fikk tildelt handicaptoalett, siden «det har gjort at ikke-binære blir putta inn i HC-boksen, som om det er et handikap å ikke være dame eller mann».

Da Universitas løftet saken på nytt tidligere denne måneden, uttalte leder i Studentparlamentet Jørgen Hammer Skogan at han føler «alle ved Blindern helst skulle sett at dette ble gjort» ettersom «det er en selvfølge at alle, uansett kjønn, skal føle seg ivaretatt og ikke utestengt på skolens områder». I samme sak forklarte plan- og prosjektdirektør i Eiendomsavdelingen Leif Johnny Johannessen at kravene om ett kjønnsnøytralt toalett per fakultet er ivaretatt. Til dette svarte Skogan at Studentparlamentet ønsker å løfte løsninger som går utover et minimumskrav på ett toalett per bygg. Dessuten forklarte han at det ikke er en optimal løsning å omdøpe handikaptoalettene til kjønnsnøytrale.

Etter et møte med Eiendomsavdelingen mandag 4. april ble partene enige om at arbeidet «skulle kartlegges slik at man faktisk kan se at arbeidet blir gjort». Det ble også spilt inn forslag om at toalettene kunne skiltes uten henvisninger til kjønn.

Strømstøtte

Det siste halvårets strømkrise har også gjort seg gjeldende for studentene: I 2021 seksdoblet den norske gjennomsnittprisen for strøm seg, og prisene har økt enda mer sør og øst i landet. I januar skrev Universitas om drama- og teaterkommunikasjonsstudenten Maja Hansen-Møllerud, som ble nødt til å låne penger av foreldrene til å kjøpe mat da strømregningen kom, og om hvordan kollektivet strammet til budsjettet for å få økonomien til å gå rundt.

En samlet studentbevegelse krevde derfor strømstøtte. Da studentene først ba om ekstra stipend for å takle de høye strømregningene, fikk de tilbud om ekstra lån, hvor 40 prosent kunne gjøres om til stipend. Hammer Skogan uttalte til Universitas at han var «lei av at studenter særbehandles. Krisehjelpen til studenter er alltid enda mer lån». Han mente det var «urimelig å be studenter om å låne penger for å ha råd til å holde varmen.»

Etter MDG, Venstre, SV, Rødt og Frp sitt forslag om å gi studentene strømstipend først ble nedstemt i Stortinget i november, fikk pipa en annen lyd noen måneder senere. I februar ble det klart at studentene skulle få hele støtten som stipend. Etter forhandlinger med SV besluttet regjeringen at alle studenter i høyere utdanning, samt voksne elever i videregående skole med strømutgifter som ikke var inkludert i husleien, kunne søke om strømstipendet. Også norske studenter i utlandet kunne søke.

Klimastrategi

I høst lanserte UiO en klimastrategi med både ambisjoner og tiltak for å kutte klimautslipp, og strategien har gjennomgående vært under debatt.

Blant dem som har tatt til orde mot universitetets forslag og håndtering er Extinction Rebellions studentlag. Sammen med representanter fra Grønn Liste gjennomførte de i februar en aksjon på Blindern, med hensikt å å rette klimakrav mot universitetet. Adrian Skagen som er aktivist i Extinction Rebellion (XR) og representant for Grønn Liste ved Studentparlamentet, mente strategien startet lovende, før den ble utvannet gjennom prosessen. Han mente at strategien UiO vedtok, manglet konkrete krav. Selv ønsket XR at UiO skal fokusere på tapet av naturmangfold, slutte å servere kjøtt og fisk på sine arrangementer, og at klima og miljø skulle inn i alle studieløp.

Skagen har også etterlyst debatt i Studentparlamentet om tiltakene: «Vi skulle gjerne sett at viserektor Hansen og rektor Stølen kunne møtt opp i Studentparlamentet for å snakke om tiltaksplanen», har han uttalt til Universitas. Viserektor for klima Mette Halskov Hansen svarte imidlertid på kritikken med et ønske om en åpen prosess framover, og forklarte at hun gjerne kommer til Studentparlamentet for å snakke og diskutere om hun blir invitert.

Les også: Hun er norske studenters nye leder

I slutten av mars holdt UiO en panelsamtale om de konkrete tiltakene i klimastrategien. Etter å ha deltatt på panelsamtalen, sier Skagen at han ikke forstår «hvordan dette skal være nok til å kutte alle UiOs utslipp med 50 prosent». Uten tallfestede utslippsreduksjoner var han skeptisk til påstanden om at klimamålene til universitetet blir noe annet enn en utopi.

Hammer Skogan i Studentparlamentet er også en del av arbeidsgruppen bak klimastrategien, og stiller klimastrategien i et mer positivt lys. I et debattinnlegg i forrige ukes Universitas skrev han at det var studentene som kjempet og fikk gjennomslag for at UiO skulle ta sitt ansvar i møte med klimakrisen.

«Noe av det viktigste arbeidet vi gjør, er gjennom omfattende og tidkrevende prosesser», forklarte han, før han oppfordret studentene til å bruke stemmen sin i studentvalget.

Les kommentar: Studentvalget føles trivielt fordi det er det. La oss gjøre det viktig

Les også: Snart kan du studere drag på universitetet