Studentparlamentet står fast på 1,5 G

Det er få ting studentpolitikerne er mer enige om enn at studiestøtten burde økes. At de skulle være enige om hvor mye, ville derimot vært for godt til å være sant.

Det ble illustrert da representantene i Studentparlamentet ved UiO før påske skulle vedta en resolusjon om hvor mye studiestøtte studentene bør få. Støtten skulle knyttes til grunnbeløpet i folketrygden (G) (se faktaboks). Venstrealliansen, Gjestelista og Realistlista stemte for at studiestøtten skal økes til 2 G eller mer.

Liberal liste, A-lista, Grønn liste og Moderat liste stemte for 1,5 G. Det ble en knepen seier til sistnevnte.

– Det synes vi var veldig overraskende.

De som ble overrasket, var leder i Venstrealliansen Pietro Berger Lapolla (23) og Elisabeth Hoksmo Olsen, listetopp i samme liste. Over Zoom forteller de Universitas at forslaget deres var å øke støtten til 2,5 G. Det tilsvarer 253.377 kroner. I dag er basisstøtten studentene får fra Lånekassen, på 123.519 kroner. Av disse utbetales 74.111 som lån.

Les også: «Dette er listenes toppsaker»

Å jobbe eller ikke jobbe?

– Vi mener man skal kunne være fulltidsstudent og få til å betale det mest essensielle som husleie, mat og regninger på studiestøtten, også uten en deltidsjobb, sier Lapolla.

Målet deres er å få studentene over fattigdomsgrensen. I dag ligger Norges fattigdomsgrense på 216.000 kroner per år.

– Mange arbeidsgivere stiller krav til at søkere har arbeidserfaring. Er ikke en mulig utilsiktet konsekvens ved å øke studiestøtten såpass mye at studenter ikke får erfaring som kan være verdifull etter endt studium?

– Det er kjempefint at studentene ønsker å ta deltidsjobber for erfaringens skyld, men det skal ikke være nødvendig å jobbe seg i hjel ved siden av studiene for å få ting til å gå rundt, sier Olsen.

Lapolla legger til det er mange flinke og ambisiøse studenter der ute, og som til den grad de ønsker – eller trenger – arbeidserfaring vil være interessert i å ha deltidsjobb uansett.

– Men det er ikke sånn at alle studenter har så lett for å skaffe seg en deltidsjobb.

En samlet studentbevegelse

Det var Liberal liste som foreslo at studiestøtten burde øke til 1,5 G som tilsvarer 152.026 kr, i stedet for til 2 eller 2,5 G. Dette fikk de flertall for.

Vilde Marie Ystmark (21) er leder i Liberal liste og forteller at de foreslo et lavere beløp enn Venstrealliansen fordi de ønsker en samlet studentbevegelse. Hun viser til Norsk studentorganisasjon og Velferdstinget i Oslo og Akershus, som i likhet med dem stiller seg bak kravet om 1,5 G.

–Har det såmye å si at alle sammen er enige om 1,5 G? Vil det ikke uansett sende et sterkt signal om at studiestøtten er for lav?

– Jeg tror det er en større styrke å være mange som står bak et samlet krav, enn at ulike aktører skal foreslå hver sine varianter om hvor mye man krever, sier hun og legger til:

– Da er det mye større sannsynlighet for at man får gjennomslag for det kravet. Det er i tillegg mer realistisk å få 1,5 G enn 2G.

Les også: Hvorfor stemmer «ingen» ved student­valget?

En studiestøtte under grensa

Å få studentene over fattigdomsgrensen står som et av målene i Studentparlamentets politiske plattform (se faktaboks). Olsen og Lapolla synes derfor det er bekymringsverdig at dette ikke blir tatt mer på alvor.

Ystmark svarer med at muligheten til gratis utdanning og låneordningen fra Lånekassen er et velferdsgode. Hun påpeker at mulighetene står i sterk kontrast til andre land. Å øke studiestøtten for mye vil i verste fall kunne gå utover fremtidige velferdstilbud, mener Ystmark.

Olsen og Lapolla synes derimot ikke at det faktum at studenter i andre land ikke er like heldige som oss, burde være av betydning.

– Studentene her skal ikke måtte ta til takke med en studiestøtte langt under fattigdomsgrensa på grunn av det, sier Olsen.

Tilpassede studentjobber

Leder i Studentparlamentet ved UiO Runa Fiske sier til Universitas at det siste året har tydeliggjort hvor sårbar studentøkonomien faktisk er.

– Når det som har gjort at man klarer å holde hodet over vann, plutselig blir borte, for eksempel at man blir permittert fra en deltidsjobb, viser det hvor avhengig man har vært av den.

Fiske forteller at hun i flere møter med stortingspolitikere det siste året, blant annet med studentenes statsråd Henrik Asheim, har formidlet behovet for å øke studiestøtten.

– Vil du si deg enig med Venstrealliansen om å øke studiestøtten til over fattigdomsgrensen?

– Jeg må forholde meg til den politikken som flertallet i parlamentet vedtar. Nå var det et flertall som var enig med Liberal liste. Men jeg tror alle i parlamentet er enig i at studiestøtten er for lav i dag og burde økes en del, sier Fiske.

Selv om Ystmark ikke er enig i at målet med studiestøtten er å dra studentene over fattigdomsgrensen, sier hun at støtten burde være tilstrekkelig til å kunne leve av.

– Men er 1,5 G nok å leve av? For eksempel hvis man bor i Oslo med høye leiepriser?

– De aller fleste er nok avhengige av en deltidsjobb for å få det til å gå rundt. Så lenge deltidsjobben ikke går utover for mye av det man skal lære seg på studiet, så er det en stor styrke å ha arbeidserfaring, sier Ystmark.

Hun mener at en av løsningene er å tilrettelegge for studentjobber som er tilpasset studiehverdagen.

Les også: Venstrealliansen har ikke hatt ledervervet i Studentparlamentet på sju år: Nå stiller Jørgen Skogan