

Studentstemmer til salgs
Løfter om fin jobb og trusler om kutt i studentgoder skulle få studentene til å stemme på Medvedev i det russiske presidentvalget.

Ved blant annet å tilby russiske studenter timebetaling for å dele ut valgmateriale og for å holde appeller for det Putin-vennlige partiet Forente Russland (ER), rekrutterte partiet mange studenter til den russiske presidentvalgkampen.
Lenge før den russiske befolkningen gikk til valgurnene søndag var resultatet gitt. Ingen var derfor overrasket over at Putins egen kandidat, Dimitri Medvedev, gikk av med seieren med over 70 prosent av stemmene. For mange russiske studenter var presidentvalget mer et spørsmål om en jobb i framtiden og en god personlig økonomi i studietiden.
Ifølge armenske Shake Karapetyan, som er på utveksling ved Universitetet i Tromsø, er det en allmenn oppfatning blant studentene at å være medlem av ER er en god mulighet til å få en prestisjefylt jobb og en fin leilighet senere i livet.
– Studenter som hjelper til i valgkampanjen til Forente Russland får pengebonuser og mange andre frynsegoder, sier hun.
Derimot kan det fort straffe seg å stå i mot presidentkandidaten. Ifølge russiske Goumar Zainoulline, som studerer ved det statlige universitetet i St. Petersburg, risikerer studenter som ikke stemte «slik de ble fortalt» blant annet å miste stipendordninger, og bli flyttet over til dårligere studentboliger.
Universiteter presses
At den russiske universitetssektoren har vært under press fra myndighetene ble bekreftet da Det europeiske universitetet i St. Petersburg ble stengt i forrige måned. Den offisielle forklaringen var dårlig brannsikkerhet, men kritiske røster hevder stengingen skjedde på grunn av at det ble drevet EU-støttet valgforskning ved universitetet.
Videre tyder mye på at universitetsledelsene har blitt beordret av guvernørene i sine respektive fylker til å presse både ansatte og studenter til å stemme på Medvedev. Det er den russiske presidenten selv som har myndighet til å peke ut sine guvernører, noe som i følge Zainoulline betyr at guvernørene står i fare for å miste sin stilling dersom de ikke klarer å få god nok oppslutning om presidentens politikk
I følge Zainoulline har representanter for ER gjort flere avtaler med de statlige universitetene, som blant annet å tvinge studentene til å høre på partiets valgpropaganda midt under forelesningene. Han kan dessuten opplyse at de fleste demonstrasjoner og stands som foregår på universitetene er kjøpt og betalt av politikerne.
I forkant av valget fikk samtlige av de statlige universitetene beskjed om at dersom deres universitet kunne vise til tilfredsstillende resultater, ville de bli belønnet – og tilsvarende straffet i motsatt tilfelle, deriblant med kutt i statlige overføringer.
Maktesløse
Line Mehlum, som studerer russisk språk ved Universitetet i Oslo, er akkurat tilbake i Norge etter et opphold i St. Petersburg. Hun forklarer at myndighetene har mange måter å sanksjonere studentene på, og slik tvinge dem til valgurnene.
– Ifølge mine venner i Russland velger de fleste studentene å avgi sin stemme. De frykter at dersom de velger å ikke gjøre det, vil navnene deres likevel bli oppført på en ferdigutfylt liste, som mest sannsynlig går til Medvedev, sier hun.
Hun tror studentene føler seg maktesløse og fryktelig små i forhold til det byråkratiske maktapparatet.
– Jeg spurte mine venner i Russland om de ikke blir sinte og frustrerte når de blir behandlet på denne måten. Men det virker nesten som om de bare har slått seg til ro med at det er slik det er, sier hun.
Hun tror et resultat av dette er at ungdommen distanserer seg fra politikken, og heller fokuserer på seg selv og sine.
– Etter oppløsningen av Sovjetunionen har folk blitt mer egoistiske. Denne egoismen går foran politisk korrekthet. Man har ikke lenger en stat som tar vare på innbyggerne, men på samme tid har man fått en mulighet til å bli både rik, pen og berømt, sier hun.
Amnestys russlandskoordinator, Michael Kuliani, forklarer at russere flest forbinder demokrati med kaoset etter Jeltsin.
– Putin-perioden har stabilisert samfunnet, og de færreste av russerne er villige til å eksperimentere på det nåværende tidspunkt, sier han.
Førstegenerasjons demokrater
Ifølge Mehlum er det likevel et stort antall blant den russiske ungdommen som er misfornøyd med ensrettingen av politikken. Studentene tar i bruk andre kanaler for å vise sin forakt for systemet, og både på YouTube og via den russiske versjonen av Facebook spres det blant annet karikaturer, bildemanipulasjoner og videoklipp med anti-Putin og anti-Medvedev budskap.
Utsagn som «nå må dere slutte å være en gjeng med sauer og begynne å tenke selv», er ikke uvanlig, i følge Mehlum. Selv om det kan virke som om prinsippfaste ildsjeler er en mangelvare i det russiske samfunnet i dag, tror Goumar Zainoulline det vil bli endringer i framtiden.
– Det er nemlig blant studentene vi finner den første generasjonen av virkelig demokrater i Russland.