Oslo er vinneren
Oslos studentpolitikere jubler etter at Regjeringen gjennom statsbudsjett og krisepakke har flesket til og gitt hovedstaden penger til mer enn 300 nye studentboliger. Stavanger og Bergen – de to større studentbyene som har lavest dekningsgrad av studentboliger – er begge misfornøyde med det de oppfatter som jumboplass i boligkappløpet.
– Vi er kjempefornøyde, og håper dette er begynnelsen på en god ny trend, sier Jenny Nygård, leder for Velferdstinget i Oslo.
Etter å ha fordelt midler til 964 studentboliger på fredag, slengte regjeringen og statsråd Tora Aasland penger til ytterligere 321 studentboliger på bordet på mandag. Følgelig ender regjeringen med å gi penger til 1285 studentboliger i 2009. 209 av dem skal bygges i regi av Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), mens drøyt hundre bygges av Oslo- og Akershushøgskolenes Studentsamskipnad (OAS). Det er et løft som monner, ifølge SiO-styreleder Øyvind Gjengaar.
– Det er vi veldig glade for. Nå får vi muligheten til å bygge nytt, og setter i gang så fort som mulig.
Nytt hus på Vestgrensa
Kjell Senneset fra Prognosesenteret, et markedsanalyseselskap for byggebransjen, mener at SiOs boligbygging i Oslo virker inn også på det private leiemarkedet. Likevel vil ikke den nye boligsatsingen ha noen effekt på dagens leiepriser, mener han.
– Det er klart at SiOs 6000 studentboliger har en prisdempende effekt i Oslo. Men at akkurat disse 200 nye studentboligene skal bygges, vil ikke ha noe å si på et privat leiemarked med anslagsvis 50 000 utleieboliger, sier Senneset.
Nå kommer SiO til å bygge ut Vestgrensa felt 2 – et prosjekt som har vært på tegnebrettet i flere år. Resten av utvidelsene tas gjennom mindre utvidelser på Bjølsen, Sogn, Enerhaugen og Kringsjå, samt opprustinger i «nygamle» studentboligprosjekter på Fagerborg og i Studenterhuset i Schulz’ gate.
Gjengaar i SiO mener noe av grunnen til at Oslo endte opp med så stor del av potten, nettopp er at SiO står klar med flere ferdig utarbeidete boligprosjekter. Og det er en grunn til at SiO er særlig føre var, mener han.
– Det er her studentboligkrisen er størst. Det har med andelen av internasjonale studenter og studenter langveisfra å gjøre; studenter som ikke har de samme forutsetningene for å entre det private boligmarkedet, sier Gjengaar.
– Kjempefint
Marita Kristin Madsen (21) fra Horten studerer sosiologi på Blindern, og har bodd på Bjølsen studentby i et halvt år. Hun er fornøyd med å ha fått studentbyplass.
– Planen var å bo privat, det var det alle andre skulle. Men så fikk jeg plass her, og det var mye billigere. For dem som allerede bor i Oslo, går det kanskje greit å orientere seg på det private boligmarkedet, men for denm som kommer utenfra, er det vanskelig å gå på visninger og å finne fram til noe bra, sier Madsen, som deler studentpolitikernes entusiasme for boligpengene i den nylig framlagte krisepakken.
– Det er kjempefint, selvfølgelig. Det er boligmangel blant studentene.
– Tror du at du vil komme til å bo på studentby gjennom hele studietiden?
– Det kan hende. Vennene mine som bor privat, bor enten med samboere eller i altfor små leiligheter som de har kjøpt. Jeg er mer enkeltstående, og har ingen venner det er aktuelt å flytte sammen med. Da vil jeg ikke betale 4500 kroner for et sju kvadratmeter stort rom i et hvilket som helst kollektiv. Man kan komme borti mye rart.
– Målet er nådd
Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland trives godt i rollen som pengeutdeler. Hun mener regjeringen nå omsider er oppe på det studentbolignivået de tidligere har lovet.
– Ja, vi har nådd målet om 1000 i året. Det tallet kommer ikke fra
Soria-Moria-erklæringen i seg selv, men fra en behandling fra stortinget, og vi har innfridd det i år. Målet er at vi fortsetter å stå på, og vi har ambisjoner om å fortsette ut fra det målet. Rundt 1000 boliger i året er et riktig tall, sier Aasland.
– Hva kan vi forvente av videre boligbygging i Oslo?
– Det er ikke noe mål at vi skal ha 100 prosent dekning på studentboliger i Oslo, for å si det sånn. Det er snakk om å få en rimelig studentboligdekning over hele landet, og vi ser at pressområdene i de store byene også har den største økningen i studentmassen. De neste årene vil de store folkerike stedene være viktige, samtidig som vi også må ivareta en spredning av boligene. Men når det gjelder disse 75 millionene ekstra, er det de store
studentbyene Oslo, Bergen og Trondheim som har fått tilsagn, om man ser bort fra et prosjekt tilknyttet politihøgskolen i Kongsvinger, som er et samarbeid med Justisdepartementet.
Føler seg forbigått
Skuffelsen er kanskje størst i Bergen. Helene Christiansen, som leder NSUs lokallag ved Universitetet i Bergen, mener det lukter av løftebrudd når Bergen endte opp med bare 100 boliger i den vanlige tildelingsrunden, og ble forbigått i krisepakkesammenheng.
– Vi er av den oppfatning at vi ved tildelingen i fjor ble lovet fullfinansiering av studentboligprosjektet på Grønneviksøren i år. Bergen er den studentbyen i Norge som har nest lavest dekningsgrad av studentboliger, og byggestart på det prosjektet er helt avgjørende for å avhjelpe situasjonen, sier Christiansen.
– De to studentbyene som har lavest studentboligdekning, ser ut til å ha kommet dårligst ut av krisepakkefordelingen. Hva tror du er grunnen til det?
– Det står for meg som merkelig, i og med at vi ble lovet prioritet, sier Christiansen.
Omkamp i 2010
Gaute Juveth, leder for Studentorganisasjonen i Stavanger, er heller ikke spesielt fornøyd med utfallet av krisepakken.
– Vi har lavest dekningsgrad i landet, og føler at vi trenger boliger. Nå argumenterer departementet med at Samskipnaden allerede har fått penger til urealiserte prosjekter, men de er underveis, og vi har et prosjekt ved campus som er klart til å igangsettes. Men jeg må kanskje innrømme at det er bedre å få tilslag på alle 200 nye boliger til neste år enn å få bare deler av prosjektet i år, sier Juveth.
– Underlig reaksjon
Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland mener de to studentbyene ikke har mye å klage på. For Bergens del mener ministeren de kom godt ut av den ordinære runden, og at de er inneforstått med at det vil komme oppfølging. For Stavangers del er situasjonen ifølge departementet at de må bruke pengene de har før de kan få mer.
– Reaksjonen fra Stavanger er litt underlig. De har fått et tilsagn på 166
boenheter på Misjonsmarka, som de ikke har gått i gang med ennå. De kan ikke få flere før de har bygget de boligene.
Vil ikke kommentere fordeling
Ingvild Reymert, leder i Norsk studentunion sentralt, er jevnt over meget fornøyd med utdanningsaspektene i regjeringens krisepakke, både når det gjelder studentboliger og andre sider av saken.
– Vi er veldig fornøyd, både med den historiske satsingen i selve statsbudsjettet, og så med 300 ekstra boliger i krisepakka. Men det er viktig å understreke at mange samskipnader ikke har fått bevilgninger. Skal vi nå målet om 20 prosent dekningsgrad, må vi holde dagens satsing i 10 år til, sier Reymert, som ikke vil kommentere fordelingen av boliger mellom studentbyene i mer detalj.
– Det er vanskelig med intern fordeling. Vi er fornøyd med rammene, men internfordelinga vil jeg ikke si noe om.
