Vil lokke toppforskerne

Fredag 11. september gjorde rektor Ole Petter Ottersen som han har hatt for vane gjennom sin akademiske løpebane. Han foreleste. Medisineren satt av to timer til studentene ved niende semester på medisinstudiet, for å snakke om histologi. Det er noe rektoren ønsker å fortsette med gjennom rektorperioden.

– Det blir ikke voldsomt mye, men jeg har planer om å undervise litt. Det er viktig for å ikke miste kontakten med grunnplanet, miljøet og studentene. Det farligste man gjør som rektor er å isolere seg i niende etasje i administrasjonsbygget.

Men den viktigste grunnen til at Ottersen fortsetter er simpelthen at han trives for godt med forelesningene til å gi slipp.

– Kontakten med stipendiatene og studentene er noe av det jeg setter mest pris på i arbeidet som professor. Nå blir det også en anledning til å jobbe med faget mitt, noe som ville vært et savn ellers.

Integrering jobb nummer én

I rektorvalgkampen pekte Ottersen på at muligheten for å møte forskningsbasert undervisning tidligere og oftere var den mest prekære studentsaken i neste rektorperiode.

Prorektor Inga Bostad forteller at den nye satsningen på studieløpets innledende fase vil merkes fra neste år.

– Vi legger stor vekt på verdien av faglig og sosial integrering det første året, at studenter tidlig møter engasjerte undervisere. Det vil man se til neste år.

Hun ønsker imidlertid ikke å gå inn på hva slags insentiver som vil bli innført.

– Det er fagmiljøene som kjenner problemene nærmest, og som kan sette inn ressursene der det trengs. Vi kan si at vi vil ha en styrking av dette området, og så må de finne ut hvordan det skal skje. Men at vi satser på dette, er helt innlysende.

Hun viser til Det juridiske fakultet som et sted der man har fått noe til på området.

– De har fått færre studenter og noe bedre økonomi, og har dermed kunnet innføre såkalte basisgrupper. De ferske jusstudentene møter engasjerte, fast ansatte professorer som underviser. Slike gode eksempler må vi trekke fram og dyrke, sier hun.

Leder i Juridisk Studentutvalg Charlotte Nordbakken mener at det først og fremst er pragmatiske og faglige hensyn som skaper situasjonen på juss.

– Studentene starter studiet med Rettskilder til fots (JUR 1000), som er smågruppeundervisning med ofte kjente professorer. Men dette er et resultat av ønsket om at de vitenskapelig ansatte og ikke eksterne skal undervise disse timene.

– Må endre innstilling

Bostad mener at enkelte miljøer på UiO har en utfordring når det kommer til undervisningskulturen.

– Det gjelder ikke alle enheter, men mitt inntrykk er at forskningsresultater får mye oppmerksomhet, men at undervisning ikke har den samme statusen – og at jo høyere opp undervisningen er, jo mer prestisje er det. Vi må tenke igjennom hvordan vi forholder oss til god undervisning, hva slags innstilling man møter de ferske studentene med, sier hun.

Selv har hun hatt ti års befatning med ex.phil.-forelesninger da hun var tilknyttet filosofiinstituttet.

Fremragende forskning gir trøbbel

Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) får også gode skussmål av Eivind Freng Dale, leder i fagutvalget på filosofi.

– De «beste», eller mest faglig profilerte, professorene har undervist allerede fra innføringskursnivå på filosofi. Denne situasjonen er blitt litt endret de siste årene, paradoksalt nok i og med at et senter for fremragende forskning (CSMN) er etablert ved instituttet. Professorer og ansatte som er assosiert ved dette senteret later til å få undervisningsrabatt gjennom sin tilknytting, og inntrykket hos meg er i hvert fall at de faglig sett skarpeste i mindre grad enn før underviser innføringskurs, sier han.

Prioriterer master på TF

Ved Det teologiske fakultet (TF), er stemningen noe annerledes. Marie Sperre, nestleder i TSU, opplever at masterstudiet er mer attraktivt for foreleserne. Dekan ved fakultetet, Trygve Wyller, sier at prioriteringen av masterstudiet er et resultat av Prosess Faglige Prioriteringer.

– I den grad det har vært et prioriteringsspørsmål, har nok Sperre rett i at vi har aksentuert mastergrad noe mer. Vi legger vekt på at masterstudentene skal bli bedre kjent med sentrale forskeres egen forskning. Men å ha sentrale forskere på tidlig bachelornivå har i alle år vært en viktig policy på TF – vi har i mange år hatt som policy at studentene skal møte enerforskerne tidlig. Man husker et sånt møte.

– Hvilke tiltak trengs på TF for å styrke innledningen av studieløpet?

– Jeg tror at dette henger sammen med langsiktig planlegging, der vi arbeider mot å lykkes med begge deler. Det er en ulykke om disse tingene skal bli satt opp mot hverandre. Det er en prosess som alle fakultetene sikkert ikke er på vei inn i. Når det gjelder insentiver, har ikke vi tenkt gjennom det. Jeg tror primært det er et ledelsestema. Selvfølgelig er gulrøtter fint, i form av ressursfordeling – men den største gevinsten for gode forelesere, er å få respons fra studentene, sier Wyller.

Det er Bostad enig i.

– Underviserne trenger selv å møte de nye studentene og få tilbakemeldinger på det de driver med. De viktigste tilbakemeldingene får man åpenbart fra kolleger, men man kan også lære mye av studentene.