4 av 5 bruker for lang tid

Bare 1 av 5 bachelorstudenter ved UiO fullførte graden sin på normert tid i 2010.

Stian Skaalbones er bachelorstudent på statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), og en av veldig mange som bruker over tre år på bachelorgraden sin.

Hele 81 prosent av bachelorstudentene som mottok vitnemål fra UiO i 2010 brukte mer enn normert tid på å fullføre graden, viser tall fra universitetet.

– Jeg trengte litt ekstra tid fordi jeg har hatt ulike tillitsverv ved siden av studiene. I tillegg har jeg måttet ta opp noen fag, sier Skaalbones.

Han tror det er ganske vanlig å bruke mer enn tre år, og ser ikke på det som et stort problem i seg selv.

– Men det må jo være en grunn til at andelen som bruker for lang tid er så høy, sier han.

– Ikke nødvendigvis negativt

Gisle Hellsten, leder for Karrieresenteret på UiO og jobbekspert i Aftenposten, mener det ikke trenger å være negativt å bruke ekstra tid på bachelorgraden sin.

– Men man må regne med at en potensiell arbeidsgiver stiller spørsmål om hvorfor en har brukt så langt tid. Da er det fint å kunne ha en god begrunnelse, selv om det heller ikke er verdens ende hvis man ikke har det, sier han.

Han mener at når en så stor andel bruker mer tid enn normert, er det å bare bruke ett semester ekstra ikke så farlig.

– Det er likevel ingen tvil om at det er positivt å fullføre på tiden, sier Hellsten.

Skaalbones mener at organisasjonserfaringene han har er minst like viktig som studiene.

– Det er veldig viktig å gjøre noe mer enn å studere, selv om det kan gå utover studiene. Både for å skaffe seg erfaring og referanser, og også fordi det er godt med et avbrekk, sier han.

Skylder på UiO

Skaalbones mener at årsaken til den dårlige studieprogresjonen ligger hos UiO, og ikke hos studentene.

– UiO greier ikke å tilpasse seg studentene som bruker mye tid på andre ting som for eksempel tillitsverv og jobb. Det er jo nødvendig å jobbe ved siden av studiene for å ha nok penger, sier han.

Han mener også at universitetet bør sørge for bedre oppfølging av studentene.

– Det bør være et tettere samarbeid mellom ansatte og studenter, så studentene føler seg bedre ivaretatt. Man kan føle seg liten i forhold til systemet her, alt er opp til en selv, sier han.

Skaalbones mener at et tiltak som kan innføres er å tilpasse studieprogresjonen til studentenes arbeidskapasitet.

– Et annet alternativ er å øke stipendet og gjøre studentboligene billigere for at studenter skal slippe å jobbe så mye ved siden av studiene, sier han.

Bortkastede ressurser

Monica Bakken, studiedirektør ved UiO, forteller at bachelorstudenter som går over normert tid er en problemstilling UiO jobber med.

40 prosent av den statlige støtten universitetet mottar er resultatbasert, og avhenger av studentenes produksjon av studiepoeng. Dermed taper UiO store summer på studenter som bruker ekstra tid på studiene sine.

– Når studenter bruker for lang tid må vi bruke mer ressurser på dem, uten å få inntekter tilbake, sier hun.

Bakken forteller at UiO har tre konkrete satsningsområder i årsplanen for 2011 for å gjøre noe med den dårlige studieprogresjonen:

– Vi vil ha mer variert undervisning og vurderingsformer, og vi vil ha mer oppfølgning av studenter og læringsmiljøet. I tillegg skal alle studieprogram lage en plan for hvilke kvalitetsforbedrende tiltak som skal gjennomføres i den neste femårsperioden, sier hun.

Bedre på BI

På Handelshøgskolen BI er andelen bachelorstudenter som fullfører graden på tre år betydelig større. Litt over halvparten av de fullførte bachelorgradene i 2010 ble gjennomført på normert tid.

Kjersti Gummerson, programdirektør for bachelorstudiene ved BI, mener at andelen som fullfører på tre år er brukbar siden tallene inkluderer deltidsstudentene.

– Jeg synes ikke at 55 prosent innenfor normert tid er dårlig, selv om det hadde vært bedre med en enda større andel, sier hun.

Både Gummerson og Bakken mener det er vanskelig å si hvorfor forskjellen er så stor på BI og UiO.

– Men på BI har vi et mer begrenset fagområde, det kan spille inn, sier Gummerson.