Kan være «snyltestudent» i årevis

Dermed kan enkeltemnestudenter benytte seg av studentenes velferdsgoder år etter år, uten å avlegge en eneste eksamen, så fremt de betaler semesteravgiften. Som programstudent ved Universitetet i Oslo (UiO) vil man derimot bli plukket opp av universitetets kontrollsystemer: Dersom man ikke følger minst 50 prosent av normal studieprogresjon risikerer man å miste studieretten.

– Det er kritikkverdig at det ikke finnes noe system som fanger opp de som bare vil ha billig treningskort, sier Fredrik Refsnes, leder for Velferdstinget, studentenes organ for velferdssaker.

Studiedirektør ved UiO, Monica Bakken sier at det ikke finnes noe progresjonskrav for enkeltemnestudentene, og dermed heller ikke noe system som fanger dem opp. Hun sier og at de vet det finnes proforma-studenter.

Høsten 2006 skrev Universitas at 1 av 20 studenter trolig ikke studerer. Ifølge tall fra studieadministrasjonen den gang var det 1552 studenter som ikke hadde produsert et eneste studiepoeng det siste året. Da var ikke studenter på deltidsprogram, hovedfag, master eller doktorgrad medregnet. I 2006 uttalte Bakken at bare et «fåtall av disse hadde legitime grunner».

– Vi har problemer med å luke ut ikke-reelle studenter. Dette er en svakhet systemet har, sier Bakken til Universitas nå.

Uten kontroll

Kravet til studieprogresjon kom etter innføringen av kvalitetsreformen i 2003, og håndheves av hvert enkelt fakultet. Bakken understreker at dette er et system som baserer seg på tillit til fakultetene, og at det ikke føres noen direkte kontroll.

Jon Arild Olsen, rådgiver ved Det humanistiske fakultet (HF) innrømmer at oppfølgingen har vært relativ. Før de innførte kontrollsystemet i 2005, fantes det ingen systematisk gjennomgang.

– Vi hadde ikke system og kapasitet til å følge opp, sier han.

Olsen hevder at det for programstudentene vil være umulig å lure systemet mer enn ett år, da studieretten trekkes dersom de ikke har påkrevd progresjon.

Anne-Lene Andresen, studieleder ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), forteller imidlertid at studenten har full rett til å søke om programopptak på nytt etter å ha blitt luket ut av kontrollsystemet. Da forsvinner også «rullebladet» som viser for lav studieprogresjon, studenten står igjen fritt til å utnytte velferdssystemet. Dette bekrefter Monica Bakken.

Rammer de svake

Heine Skipenes, leder i Studentparlamentet, ønsker heller ikke tullestudenter, men beskylder UiO for å være tungt byråkratisk, ved å utsette alle for lik praksis.

– Har man spesielle behov, kan man risikere å bli hevet ut, sier han.

Fakultetsrepresentantene og Bakken understreker imidlertid at systemet er fleksibelt for vanskeligstilte studenter. Både hun og Olsen trekker fram at HF nå går fram som et godt eksempel ved at studenter som faller av hvert semester får bekymringsmeldinger med oppfordringer til å kontakte studieadministrasjonen for å tilrettelegge for private behov.