Sviktende valgrutiner gjør det

Når valgurnene ble utplassert på Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV) torsdag, var Bendik Fiskå klar for å avlegge sin stemme, men merket fort at noe var galt.

– Etter at jeg hadde krysset av på stemmeseddelen nølte jeg fordi jeg ventet meg en form for stempling som et bevis på at jeg hadde stemt, men valgfunksjonæren sa at jeg bare skulle brette stemmeseddelen og kaste den oppi urna, forteller han.

Fiskå fortalte dette til studiekamerat på Internasjonale studier, Tor Håkon Tordhol, som bestemte seg for å teste ut valgsikkerheten.

– Jeg gikk bort til stemmestedet ti minutter etter at Bendik hadde stemt. Først prøvde jeg å la være å levere semesterkort – det gikk ikke, så jeg leverte jeg semesterkortet mitt fra i fjor – og det gikk helt greit, forteller Tordhol.

– Kryss av selv

På grunn av slurvet hadde de to studentene mulighet til å avlegge én ekstra stemme ved parlamentsvalget, noe de ikke er særlig begeistret over.

– En dobbelstemme betyr ganske mye når få stemmer, slik som i parlamentsvalget. Når det først er valg bør det gå skikkelig for seg, slår Fiskå fast.

Universitas er kjent med ytterligere to tilfeller av valgslurv ved SV, hvor to studenter fikk stemme uten semesterkort, og uten at de engang kunne verifisere at de var SV-studenter. Også ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet (Mat.Nat.) har det vært sand i valgmaskineriet. Da informatikkstudent Espen Bjerkås stemte mandag, fikk han ingen beskjed om å framvise semesterkort.

– Jeg fulgte ut stemmeseddelen og la den oppi urna, uten at de sa noe om stempel. Siden jeg ikke hadde med meg semesterkortet, fikk jeg beskjed om å krysse av selv når jeg kom hjem, sier han.

Omvalg?

Leder i Venstrealliansen Benjamin Larsen liker dårlig at valgrutinene tillater overnevnte tilfeller.

– Det er klart at det er problematisk. Det er veldig synd at det blir gjort slike feil slik at man kan så tvil om valgets troverdighet. Det kan svekke studentenes tillit til studentdemokratiet, sier han.

– Bør dette få noen konsekvenser?

– Ja, det er klart. For første så må det anføres i valgprotokollen, og hvis det finnes indikasjoner på mer enn ett tilfelle bør det vurderes omvalg, konstaterer Larsen.

– Vil dette svekke parlamentspolitikerenes handlekraft?

– Nei, i utgangspunktet har jeg vanskelig å forestille meg det. Vi kan tenke oss situasjoner hvor folk blir valgt inn med lite margin, da vil jo valgslurv som dette spille inn, men jeg håper dette er temmelig isolerte tilfeller, sier Larsen.

Statsviter og valgforsker Hanne Marte Narud er enig med Larsen i at noe bør gjøres.

– For det første må man kartlegge hvor omfattende dette er. Er det omfattende ville jeg tenkt på omvalg, sier hun.

– Send klage

Valgansvarlig sentralt i Studentparlamentet, Elisabeth Torkildsen (Moderat Gruppe), sier hun ikke kan kommentere forholdet da det er valgstyrene ved fakultetene som er ansvarlige for den praktiske gjennomføringen av valget. Hun sier imidlertid at valgstyret skal ta stilling til dette før tellingen, og se om det har betydning for valgutfallet.

Valgansvarlig ved SV, Ole Totland, er på sin side ikke kjent med at valgstyret skal foreta seg noe spesielt før tellingen, og konstaterer at eventuelle klager på valget må sendes til valgstyret. Verken Totland eller valgansvarlig ved Mat.Nat., Bent Lorentzen, kjente til de aktuelle hendelsene da Universitas tok kontakt, og påpeker at alle valgfunksjonærene har fått skikkelig opplæring.

– De har blitt instruert om hvordan de skal gjøre det praktiske rundt stemmegiving. Det er blitt lagd en ganske god guide som henger på baksiden av urnen, sier Lorentzen. Likevel er Universitas kjent med tilfeller hvor funksjonærer ikke har kunnet svare på spørsmål om hvordan en skal kumulere og stryke kandidater.

– Bør valgfunksjonærenes holdninger endres?

– Nå har jeg personlig vært i kontakt med alle vaktene her på SV, og har ikke noe å utsette på holdningen deres, sier Totland.