
Svikter tysk og fransk
Svikt i tradisjonelle språkfag bekymrer utdanningsminister Trond Giske, som nå lover ekstra tiltak for å ta vare på språkene.
– Det er urovekkende når kun 23 personer har meldt seg opp til grunnfagseksamen i tysk ved Universitetet i Oslo denne våren, sa utdanningsminister Trond Giske da han i forrige uke åpnet Det europeiske språkåret 2001.
Giske roper nå varsku etter at studenttallet på både tysk og fransk synker til et bunnivå, og lover ekstra ressurser for å ta vare på disse språkene.
Tall fra videregående skole viser at det fra 1996-1999 var en nedgang på 47 prosent av elever som lærte tysk med høyeste fordypning.
– Ikke bare i lys av rekruttering til lærerstillingene er det dramatisk, men vi må også huske på at Tyskland er Norges viktigste økonomiske partner . Selv om det er positivt at «eksotiske» språk som kinesisk og russisk er i fremmarsj, så må ikke dette gå på bekostning av de tradisjonelle skolefagspråkene, sa Giske.
Utdanningsdepartementet vil nå gjøre nærmere undersøkelser omkring problemet, og dessuten gå ut med mer informasjon omkring nytten av å kunne fremmedspråk.
Rekrutteringssenter
– Vi håper dette bare er en bølgedal og at dette er en utvikling som er mulig å snu, sier bestyrer ved Germansk institutt Jon Ole Askedal.
– Tyskland som handelspartner er svært viktig for Norge, og slik det ser ut i dag vil det heller ikke bli mindre behov for personer med tyskkunnskaper i fremtiden, sier Askedal.
– Hvordan snu trenden?
– Vi har lite midler fra eget budsjett til å drive med rekruttering. Positivt er det derimot at det nå har blitt bevilget penger til å etablere et nasjonalt senter for rekruttering til tyskfaget som blir tilknyttet vårt fakultet. Vi knytter store forhåpninger til det, sier Askedal.
Ond sirkel
– Grammatikk er gøy! Vi synes det er trist for fagets del når så få vil studere tysk, sier Anke Wisenack, Dyveke Gärtner og Karin Buvig som alle er hovedfagsstudenter i tysk.
–
Hva er grunnen til at tysk har en slik nedgang?
– Jeg tror problemene starter alt i ungdomsskolen. Underkvalifiserte lærekrefter med en forkjærlighet for tunge undervisningsformer gjør ikke tysk mer attraktivt, sier Wisenack.
– Det er lett å komme inn i en ond sirkel her. Med mer engasjerte elever vil en kunne merke en oppgang for tyskfaget, sier Buvig.
– Hvordan ser dere på jobbmulighetene etter endt utdanning?
– De er heldigvis svært gode. Vi kommer til å søke som lærere, men det er også mange andre muligheter for den som ville velge tysk, sier Gärtner.