Universitetet i Oslo dårligst i landet

Både når det gjelder sosialt miljø, kvalitet på forelesningene og service fra administrasjonen kommer Universitetet i Oslo dårligst ut i en undersøkelse utført av NIFU og Norsk Gallup.

– Veldig trist, synes prorektor Blakar, og antyder at de vitenskapelig ansattes prioritering av forskning kan ha gått på bekostning av studiekvaliteten.

– Som det fremste universitetet i Norge når det gjelder forskning, opplever vi nok denne spenningen mellom forskning og undervisning enda sterkere enn de andre universitetene, tror Blakar.

Trenger pilotprosjekter

Ingvild Borgeraas og Morten Rand-Hendriksen i Studentparlamentet krever nå at Universitetet må sette i gang pilotprosjekter som mappeevaluering for å bedre læringsmiljøet.

– I dag finnes det ingen strategi på hva man vil med de ulike omstillingsprosjektene. Så langt har ledelsen håpet på at man tar fatt i problemene på instituttnivå og latt det være med det. Dermed spriker utviklingen i alle retninger, konkluderer Borgeraas.

Blakar hevder at Universitetet allerede har satset mye på studiekvalitet på flere profesjonsstudier og på en del enkeltfag, men innrømmer at de store, frie fagene ved HF og SV ikke har hatt samme positive utvikling.

– Skjønner ikke kritikken

Institutt for britiske og amerikanske studier er blant dem som rammes hardest av undersøkelsen. Av i alt ni læresteder som tilbyr engelsk grunnfag, kommer Universitetet aller dårligst ut.

– Mye av den misnøyen som er kommet frem kan ha med ulempen ved å være et stort lærested å gjøre, sier visebestyrer på engelsk, Barbara Bird.

Hun poengterer at engelskstudiet scorer lavest på spørsmål som har med sosialt miljø og administrasjon og service å gjøre.

– Føler du deg truffet av prorektors kritikk?

– Nei, og jeg tror heller ikke at den kritikken gjelder oss, avslutter Bird.