Universitetets nye abc

Til våren får studenter ved Fysisk institutt og Institutt for informatikk bokstaver på vitnemålet, og senest høsten 2003 skal den nye karakterskalaen være innført ved alle høgskoler og universiter i landet.

Den nye karakterskalaen består av seks nivåer, fra A til F, der F ikke er bestått. Karakterene skal prinsipielt følge normalfordelingskurven, slik at rundt 30 prosent får C. Videre skal cirka 25 prosent ha B og D, og de beste og dårligste 10 prosentene får henholdsvis A og E.

Mot Gauss

– Det må bli et mareritt for studentene som ligger på vippen mellom to karakterer, sier foreleser ved det nye faget mekanikk ved Fysikk Arnt Inge Vistnes.

Hans studenter er blant dem som får bokstavkarakterer til våren. Vistnes mener at den nye skalaen ikke er ideell, blant annet fordi det blir for store hopp mellom de forskjellige karakterene.

Fysisk fagutvalg er sterkt imot at karakterene skal være fordelt etter Gauss-kurven, som betyr at gjennomsnittskarakteren skal være C.

– Ved mange av de realistiske fagene er det slik at studentene enten har forstått stoffet eller så har de ikke det. Dermed blir det ofte topper rundt de beste og dårligste karakterene, og ikke fullt så mange på midten, sier leder Finn Otto Farstad.

– Den nye skalaen er dessuten for grov, legger han til.

Ikke omregningstabell

– Norge kan ikke leve med så mange forskjellige karakterskalaer, og så forskjellig bruk av skalaene. Arbeidslivet har i flere tiår etterspurt en mer felles karakterskala i høyere utdanning, sier rådgiver ved studie- og forskningsadministrativ avdeling Kirsti Harg, som var med på å utarbeide forslaget til det nye karaktersystemet.

Hun synes ikke kritikken om at skalaen er for grov er treffende.

– Mange land med langt mindre nyanserte skalaer klarer seg helt fint, sier hun.

Hun legger dessuten til at når studentene skal skilles fra hverandre, burde det ikke være nødvendig å bare se på karakterene.

– Det finnes mye annen informasjon i vitnemålet, for eksempel hvilke fag studenten har fordypet seg i, sier hun.

Utfordrende omlegging

NTNU innførte systemet i høst, og rektor Eivind Hiis Hauge sier at ikke alle sensorer der har vært like raske til å omstille seg.

– Rådet til Universitetet i Oslo er å fortest mulig gi slipp på den gamle hammen når de nye karakterene innføres, sier han, og legger til at det også er en utfordring å bestemme hvor strykgrensen skal gå.