NSO-leder: Marianne Andenæs mener foreleserne er redd for å tenke nytt. Arkivfoto: Hans Dalane-Hval

Andenæs slår tilbake: – Undervisere skyver studenter foran seg

Underviserne legger mye av ansvaret for problemer i høyere utdanning på studentene, ifølge fersk rapport. Nå slår NSO-leder Marianne Andenæs tilbake.

Publisert Sist oppdatert

  • 79 prosent mener studentene har varierte eller svært varierte faglige forutsetninger på bachelorgradsnivå.

Underviserundersøkelsen

  • Undersøkelsens mål er å få frem «et representativt bilde av de vitenskapelige ansattes vurderinger av kvaliteten i norsk høyere utdanning».
  • I alt har 2561 undervisere svart. Dette er en svarprosent på 39,6.
  • Tilsvarer Studiebarometeret for undervisere, og er den første i sitt slag. NOKUT ønsker å gjøre det til en årlig tradisjon.
  • Åtte utdanningstyper har deltatt i undersøkelsen. Disse er: Grunnskolelærer, ingeniør, sivilingeniør, arkitekt, historisk-filosofiske fag, statsvitenskap, sosiologi og samfunnsøkonomi.

Tirsdag morgen la NOKUT frem Underviserundersøkelsen for aller første gang.

I undersøkelsen kommer forelesere med nådeløs kritikk mot studenter og mener det i hovedsak er studenter som forringer kvaliteten i høyere utdanning.

«Det er et generelt trekk at undervisere legger mye av årsakene til utfordringer og problemer med kvaliteten i studiet på studentens forutsetninger og innsats», heter det i undersøkelsen.

Geir Lundestad: - Studenter er utvilsomt late

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Marianne Andenæs, reagerer på undervisernes oppfatning av studentene.

– Det er vel ikke studentene, som er gjester i akademia, som har ansvaret for kvaliteten på undervisningen. Også underviserne og institusjonene har et åpenbart ansvar, sier hun og legger til:

– Undervisere skyver nok studentene litt foran seg når de sier det meste av årsaken til problemer ved kvaliteten i utdanningen skyldes studentene.

NOKUT-rapporten: Undervisere mener egne studenter er kunnskapsløse og late

Dårlig arbeidsinnsats

Det er mye underviserne ikke er tilfreds med, ifølge undersøkelsen. Både studenters innsats og faglig nivå.

– Underviserne er generelt misfornøyde med innsatsen og spesielt med forberedelsen studentene legger ned før undervisning, sier Ole-Jacob Skodvin, analysedirektør i NOKUT.

Professor Anne C. Elster ved NTNU deltok på fremleggingen av resultatene. Hun mener forelesere burde ha enda større forventninger til studentene.

– Vi har mindre forventninger til studentene i Norge enn på store internasjonale universiteter. Det er lov å forvente mer av studentene, sier professoren.

SLAKTER STUDENTENE: Tirsdag morgen la NOKUT frem rapporten der underviserne uttrykker sin misnøye med studentene.

Fjorårets studiebarometer viste at norske studenter i snitt bruker 35 timer i uka på studiene sine. I tillegg jobber de ukentlig 8,5 timer ved siden av studiet.

Selv om underviserne ønsker mer innsats fra studentene, er det ikke mye endring å spore hos dem selv. På tross av at undervisere mener studentaktiv undervisning gir best læringsutbytte, forsetter de i hovedsak med lærersentrert undervisning som for eksempel forelesning.

Paradoksale funn

I undersøkelsen kommer det frem at undervisere bruker lite tid på studentaktiv læring, [selv om de mener det motsatte er best.](2)

NSO-leder Andenæs tror underviserne er redde for å tenkte nytt.

– Jeg har inntrykk av at undervisere velger litt lettvinte løsninger. De er ofte bundet av tradisjoner og det som er gjort tidligere. Det er lettere å videreføre tradisjonelle forelesninger enn å tenke nytt, og tilby studentene kanskje mer ressurskrevende undervisning, sier hun.

Ørjasæter støtter Andenæs: - Foreleserne må gå i seg selv

Dette er hovedfunnene i rapporten

Underviserundersøkelsen avdekker hva underviserne egentlig synes om studentene. Her er de viktigste punktene der foreleserne har vurdert hvor tilfreds på en skal fra en til fem.

  • Studentenes studieinnsats vurderes samlet til et snitt på 3,2, men studentenes forberedelser til undervisningen til et snitt på 2,7. Dette er vesentlig lavere enn vurderingen av den generelle utdanningskvaliteten og undervisernes egen innsats.

  • Undervisere mener sitt studieprogram er svært relevant for arbeidslivet med et gjennomsnitt på 4,4. Undersøkelsen viser at også studieprogrammene vurderes like høyt på at de «Gir kunnskap som er viktig i arbeidslivet» og «Gir ferdigheter som er viktige i arbeidslivet». Profesjonsutdannelse skårer høyest.

  • Syv prosent av foreleserne på bachelorgradnivå er svært lite tilfreds med studentenes faglige forutsetninger. Foreleserne vurderer egne studenters faglige forutsetninger, på både bachelor og master, til et snitt på 3,1. Det kan sammenlignes med en svak C.

  • 63 prosent lister opp «Underviserens faglige kompetanse» som den beste siden ved studieprogrammet. 41 prosent mener «Timeressurs til undervisning og veiledning» burde styrkes.

  • Vitenskapelige ansatte på både bachelor og master bruker 54 prosent av tiden sin på å undervise, 28 prosent på forske og 18 prosent på andre oppgaver.
Powered by Labrador CMS