– Utfordrer gratisprinsippet

– Vi ser at de beste lærestedene er de mest populære blant studentene til tross for høye studieavgifter. Dette bør vi i Norge reflektere over, sa utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet (H) på en pressekonferanse under ministermøtet i Bergen 19.til 20. mai.

Til Universitas sier hun at Norge er det eneste landet i Europa hvor det er lovfestet gratisprinsipp og karakteriserer den foregående debatten om gratisprinsippet som absurd fordi den kun gikk ut på at gratisprinsippet ikke var lovfestet nok.

– Jeg er for gratisprinsippet, men provoseres over denne ureflekterte behandlingen av andre utdanningssystemer enn det norske. I Norge er en ganske fundamental mangel på interesse for hvordan høyere utdanning er organisert i utlandet, sier hun.

Clemet eksemplifiserer Norges etnosentrisme med Sverige – hvor det pågår en debatt på området.

– Mange svenske skattebetalere synes det er urimelig å finansiere studiene til en utveklingsstudent fra andre siden av kloden, hvis det da ikke dreier seg om hjelpearbeid. En slik debatt er fraværende i Norge, beklager hun.

Bekymret

Under ministermøtet om Bologna-prosessen i Bergen ble det for første gang knesatt konkrete mål i forhold til å ivareta den sosiale dimensjonen innen høyere utdanning i Europa. Med sosial dimensjon siktes det prinsippet om lik mulighet til utdanning, uansett sosial eller økonomisk bakgrunn. Likevel bekymrer Bologna-prosessens sterke fokus på konkurranseevne flere organisasjoner, deriblant European Education Forum (EEF) og den europeiske studentorganisasjonen ESIB – som mener skolepenger og kommersialisering ikke er kompatibelt med lik rett til utdanning.

– Dette er en typisk norsk tenkemåte. Vi kan ikke oppføre oss som om alle land har norske forhold. Læresteder i fattigere land er avhengige av skolepenger grunnet små offentlige midler. Jeg mener at den sosiale dimensjonen kan ivaretas fordi alle land har noen former for støtteordninger til de mest talentfulle studentene, slik at det blir lik rett i forhold til talent, men ikke økonomi, sier Kristin Clemet.

Lik rett til utdanning?

Medlem av Bologna-prosess komiteen i ESIB, Nicolaas Heerens, deler ikke Clemets syn. Han ser ikke at lik rett til utdanning kan oppnås hvis skolepenger benyttes.

– ESIB er veldig imot skolepenger fordi det ødelegger adgangen til høyere utdanning for studentene, sier han.

ESIB-leder Vanja Ivosevic poengterte i sin tale på konferansen i Bergen at Bologna-prosessen før bergensmøtet fullstendig har neglisjert den sosiale dimensjonen. Derfor utrykker både hun og Heerens stor tilfredshet etter konferansen i Bergen.

– Jeg håper Bolognas nyproklamerte trykk på den sosiale dimensjonen kan hjelpe oss i kampen mot skolepenger, sier Heerens.

Studentmobilitet?

I sin åpningstale på ministermøtet penset Clemet raskt inn på et annet hovedtema for Bologna-møtet i Bergen: mobilitet. Studenter og ansatte skal flyte fritt over landegrensene i framtidens utdannings-Europa.

– Alle studenter skal ha mulighet til å studere utenlands, uavhengig sosial- og økonomisk bakgrunn, proklamerer hun.

– Studentmobilitet er en sentral del av Bologna-prosessen. Men hvor reel kan en slik utstrakt mobilitet være når Bologna-prosessen kun legger føringer på «skjellettet» til en bachelor-/master-grad, ikke oppbygningen?

– Jeg vil ikke si at en utstrakt studentmobilitet er urealistisk. Selv er jeg ikke urgammel og husker hvor vanskelig det var å reise utenlands i min studietid. I dag er det mye lettere. Vi må se dette fra den andre kanten, for sannheten er at vi har gjort store framskritt. I dag ser vi veldig stor mobilitet i Europa, sier Clemet.

Nicolaas Heerens og ESIB mener en del gjenstår før man kan snakke om en skikkelig studentmobilitet i Europa.

– Vanskeligheter med visum og arbeidstillatelse skaper fremdeles barrierer i forhold til studentmobilitet i Europa, forklarer han. Ellers framhever han gjennomsiktighet som den viktigste faktoren i forhold til faglig samkjør i Europa.

Neste ministermøte om Bologna-prosessen vil finne sted i London i 2007.

Bologna-prosessen

I 1999 møttes utdanningsministere fra 29 land og universitetsledere fra hele Europa. De nedfelte en visjon om å utvikle felles europeiske retningslinjer for høyere utdanning innen 2010. Dette ble kalt Bologna-prosessen.

De viktigste målsetningene i Bologna-prosessen er:

# Les mer om prosessen på hjemmesiden

www.bologna-bergen2005.no.