
– Skremt over rettsikkerheten til studenter
To HF-studenter mener de feilaktig mistenkes for fusk. De reagerer på feilinformasjon og sene saksdokumenter. Samtidig innrømmer UiOs internrevisjon risiko for manglende likebehandling i fuskesaker.
– Prosessen har vært fullstendig uprofesjonell. Det har vært vanskelig å få tilgang på informasjon, ting har kommet sent, kontaktpersoner har ikke svart på mail og uttalelsene mine har blitt omskrevet, forteller “Vegard”.
Han er en av to studenter Universitas har snakket med som har blitt mistenkt for fusk av det humanistiske faktultet på UiO. De er sterkt kritiske til hvordan sakene deres har blitt håndtert. Vegard er ikke hans virkelige navn. Han ønsker å være anonym for at saken ikke skal få konsekvenser for fremtidige arbeidsforhold.
Tre av fire fuskesaker innmeldt til UiOs nemnd for studentsaker var fra Humanistisk fakultet (HF), ifølge årsmeldingen fra 2024.
Mener argumentene er vage
Fakultetet mistenkte først at Vegard hadde brukt kunstig intelligens på et utkast og innkalte til et uformelt møte, som ikke ble dokumentert. Etter eksamen, der besvarelsen også inneholdt utkastet, ble han igjen mistenkt for å ha brukt KI, men denne gangen på en annen del av oppgaven.
– Først mente de at teksten var generert av KI. Nå sier de jeg mangler kilde på en fremgangsmåte, sier Vegard.
Han opplever at det har vært vanskelig å forsvare seg fordi argumentene fra sensor er så vage. Ifølge Vegard skal sensor ha reagert på at svaret i en deloppgave lignet på svaret sensor hadde generert med KI.
Vegard sier at det eneste han brukte Chat-GPT til var å få forslag til artikler han kunne lese fordi han hadde gått glipp av forelesninger.
Brukte 14.000 på advokat
Vegard reagerer på tiden det tok fra han fikk brevet om mistanke om fusk 15. januar, til han fikk begrunnelse.
– Jeg sendte tre mailer til saksbehandler før jeg fikk sensors begrunnelse, forteller Vegard.
Studenter som blir mistenkt for fusk har rett til å gi skriftlig eller muntlig uttalelse når saken skal behandles ved fakultetet. Vegard er kritisk til at uttalelsen hans ikke ble videresendt i sin helhet til sensor, men i stedet ble oppsummert av en saksbehandler. Han fikk hjelp av en advokat til å skrive uttalelsen og betalte 14.000 kroner av sin egen lomme for dette. Ifølge UiOs retningslinjer er det først da saken blir sendt videre til nemden at man får advokatutgifter dekket. I tillegg tok det ifølge Vegard lang tid å få saksdokumentene.
– Fakultetet ignorerte fire eposter fra advokaten min. De svarte på andre eposter, men ikke de om saksdokumentene, forklarer Vegard.
Fakultetet besluttet å videresende saken til nemden. Den 7. april mottok Vegard nye saksdokumenter, med frist for å svare innen 4 dager.
– Hele prosessen har vært preget av forsinkelser og at det har vært vanskelig å få kontakt med universitetet, forteller han.
Psykisk påkjenning
Saken til Vegard skulle behandles i nemnda den 11. mars, men måtte utsettes ettersom saksdokumentene ikke kom før april.
– De har klart å trekke det ut i et halvt år, så det har definitivt påvirket studiene, sier han.
Vegard har meldt seg av flere fag. Den 29. april fattet nemnda en beslutning i saken hans, men han har fortsatt ikke fått vite resultatet. Ifølge saksdokumentene i Vegard sin sak kan det antydningsvis kan ta 3-4 uker etter møtedato før partene underrettes om vedtaket. Vegard reagerer på dette. Han har snart eksamen og ønsker å vite om han blir utestengt.
Jeg har vært ganske deprimert i det siste
«Vegard», student
– Jeg er skremt over rettsikkerheten til studenter. Det er mye færre kriterier enn i en vanlig rettssak, fordi det bare trenger å være en sannsynlighetsovervekt for at man har jukset, spør han.
Vegard vurderer å klage saken inn til Sivilombudet.
– Jeg har vært ganske deprimert i det siste, og dette er en av de viktigste grunnene, sier han.
Mange og komplekse saker

Studieleder ved HF Julianne Krohn-Hansen skriver i en e-post til Universitas at de fleste fuskesaker blir avdekket gjennom program for plagiatkontroll eller av sensor. Hun skriver at de «forstår at det å bli mistenkt for fusk er en stor belastning. Fakultetet må likevel følge opp disse sakene.»
Til kritikken mot forsinkede saksdokumenter svarer Krohn-Hansen at de forsøker å angi en tidsramme for når saken er behandlet ved fakultetet og i nemd, men at «saksbehandlingen kan ta lengre tid enn anslått, og det handler om saksmengde på fakultet og i nemnd.»
Angående saksbehandlere som har vært vanskelig å få tak i, svarer Krohn-Hansen at «saksbehandlingstid avhenger dels av sakens kompleksitet, og av antall saker i behandling ved fakultetet og i nemd for studiesaker.»
Fuskevarselet kom helt ut av det blå
«Jakob», student
Brukte KI til kildeliste
En annen student som er kritisk til universitetets håndtering av fuskesaker er «Jakob». Etter å ha levert hjemmeeksamen fikk han beskjed om at sensor mistenkte KI-fusk.
– Fuskevarselet kom helt ut av det blå. Jeg hørte ingenting før to uker senere, sier han.
Sensor reagerte på feil i referanselisten. De mente en fiktiv kilde kunne tyde på at også teksten var KI-generert. Jakob erkjente at han brukte KI-verktøy til språkvask og til å utforme referanselisten. To kilder er ført med uriktige henvisninger, mens én kilde refererer til en uekte bok av en forfatter som ble brukt i forelesning. Dette betegner sensor som en fiktiv kilde. Det overrasket Jakob at sensor mente hele besvarelsen var generert.
– Jeg har driti meg ut, men selve oppgaven er et selvstendig arbeid.
Han mener at det aldri har blitt kommunisert at bruk av KI som støtteverktøy er forbudt på eksamen. Ifølge sensor skal det ha blitt gitt beskjed på en av de siste forelesningene i faget om at KI ikke var tillatt på eksamen. Jakob er uenig.
– Jeg var en av få studenter som faktisk var til stede på den forelesningen, og der ble ikke KI nevnt, sier han.
Fakultetet snur
I et 14 sider langt tilsvar tilbakeviste Jakob, som ikke tok seg råd til advokat, påstandene om at teksten var skrevet av KI. Fakultetet og sensoren godtok forklaringen, men videresendte likevel saken til UiOs nemnd for studentsaker på grunn av feilene i referansenlisten. I saksdokumentene er imidlertid mistanken om at teksten er KI-generert bevart, noe Jakob reagerer på. Universitas har sett saksdokumentene.
– Sensor hadde allerede snudd på at jeg hadde jukset med selve teksten, sier han.
Etter at saken hans ble tatt opp i nemda, tok det seks uker før han fikk vite hva vedtaket ble.
Nemda besluttet å annullere eksamenen hans. Tilsammen tok det 5 måneder fra han ble mistenkt for fusk til denne avgjørelsen kom.
– Det er ikke så farlig for meg at eksamenen ble annullert, men hele prosessen har vært en vanvittig belastning for meg som jeg ikke unner noen andre, forteller han.
Nå har han klaget på fakultetets håndtering av saken i Si ifra systemet.
Har undersøkt HF
Studieleder Krohn-Hansen skriver at UiOs gjennomgang av fuskesaker ikke gir klart svar på hvorfor andelen fuskesaker er høyere på HF enn på andre fakulteter.
Studiedirektør Audun Digerud skriver på e-post til Universitas at det er fakultetene selv som har ansvaret for saksbehandlingen sin og som gjør nødvendige tilpasninger i hver enkelt sak.
Han refererer til UiOs enhet for internrevisjon på spørsmål om studentenes rettssikkerhet. I deres årsrapport til universitetsstyret skriver revisjonen at «saksbehandlingen har forbedringspotensial». Årsaken er variasjon i hvordan fakultetene følger opp mistanker, noe som skaper «risiko for manglende likebehandling» samt risiko knyttet til «UiOs informasjons- og veiledningsplikt, manglende ressurser og dokumentasjon og journalføring.»