Henter forskere fra USA: Prioriterer ikke utsatte forskningsfelt

– Jobbtilbudet i Norge var mer forutsigbart enn det jeg kunne få i USA. Der ble jeg tilbudt ett år, og det hadde ikke vært nok, forteller forsker i fluidmekanikk, Jisoo Yuk. 

Universitas møter koreaneren på hennes nye arbeidsplass under en uke etter ankomsten til Norge. 

Yuk har de siste fem årene skrevet sin doktorgrad ved Cornell University i USA, og skal gjennom Forskningsrådets ordning jobbe på Universitetet i Oslo (UiO) de neste tre årene.

Forskerflyktning?

I en pressemelding i april sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) at «det er viktig for Norge å være offensive i en krevende situasjon for akademisk frihet» i sammenheng med den nye ordningen. Likevel er det forskningsinstitusjonene selv som avgjør hvem som hentes til Norge. 

– Vi har bare to krav til søknaden: At kandidatene har doktorgrad og at de knyttes til et prosjekt som enten er koblet til Fripro (en åpen, nasjonal konkurransearena innenfor alle fag og tema finansiert av Forskningsrådet, journ.anm.) eller en av våre senterordninger. Slik er kandidatene kvalitetssikret allerede før de ansettes.

Det forklarer Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet. Hun legger til at kandidatene også må komme utenfor Europa. Tveit merker seg likevel et mønster i kandidatene til ordningen.

– Det er jo interessant å se at av 14 søknader så kommer 13 fra institusjoner i USA. 

– Burde forskere som preges mest av det politiske klimaet bli prioritert i denne ordningen?

– Den vurderingen lar vi stå til institusjonene som står nærmere feltene og kan kjenne bedre på utfordringene som finnes, sier Tveit.

Økonomi som største utfordring

Mens midler fryses av Trump-administrasjonen i USA, går det bedre på UiO.

– Det virker som det er en god økonomisk situasjon her. At vi har så mange folk på laget er også en stor forskjell, forteller Yuuk til Universitas.

– På den forrige laben min var det bare en student og en postdoktor, mens her er det tre-fire studenter og seks postdoktorater.

Yuk kommer til å jobbe under professor og forskningsleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN), Andreas Carlson. Professoren sier han er fornøyd med sin nye kollega.

– Hun kommer fra et miljø som vi kjenner til på Cornell, så vi er trygge på at hun kommer til å passe godt inn. 

Både Yuk og Carlson viser til økonomi som den største utfordringen i deres felt både i Norge og internasjonalt.

– De jobber på en helt annen måte i USA. Der har arbeidstakerne færre rettigheter og de er vant til å jobbe med midler på årlige overføringer. Når det stopper opp så blir det mye mer usikkert, forklarer Carlson. Han har jobbet i både Sverige og USA, og påpeker viktigheten av internasjonalt samarbeid:

– Dette er en av bærebjelkene i akademia og slik det er bygget opp. Om en skal jobbe med forskning, er bred internasjonal erfaring essensielt. 

I likhet med Tveit mener Carlson at det burde være opp til hver enkelt institusjon å vurdere hvilke forskere de skal ta imot. Ifølge professoren vil det være vanskelig å sette linje for hvilke fagområder som burde prioriteres over andre i en slik ordning.

– Jeg tror det er best at den er åpen som den er. 

Solidaritet eller bedre forskning?

– Det er foruroligende når USA ikke er den solide samarbeidspartneren de har vært før, sier rektor ved UiO Ragnhild Hennum. 

Mens USA tidligere har vært en motor for vestlig forskning, må UiO nå tenke annerledes. 

– Vi ser nå at både enkeltforskere og vi som institusjon vender oss mer mot Europa for samarbeid.

Hennum forteller at UiO likevel bruker ordningen til Forskningsrådet først og fremst for å hente unge forskere som kan bidra til gruppene de blir ansatt hos, ikke primært for å tilby solidaritet.

– Universitetet har over mange år jobbet med Scholars at Risk for å hjelpe utsatte forskere, det er et arbeid som foregår separat fra den nye ordningen. Den har vi benyttet for at sterke fagmiljøer skal få knyttet til seg unge talenter.

Hennum påpeker at de fem forskerne som i denne runden kommer til UiO, allikevel har opplevd et press.

– Dette er forskere som har ønsket seg ut av USA, så det er jo et element av solidaritet i ordningen, det er åpenbart. 

Hennum forteller at ordningen er åpen for alle fakultetene, som alle har hatt mulighet for å søke. MN var først ute, og hun utelukker ikke at flere UiO-enheter kan komme til å søke på ordningen.