Årets valgflesk

I forrige uke sendte leder Jørn Henriksen i Norsk studentunion

(NSU) ut et åpent brev til alle partiene på Stortinget. Der

utfordret han partiene til å redegjøre for deres

utdanningspolitikk. Svarene kan leses i sin helhet på Universitas’

hjemmesider (www.universitas.no)

Under

følger punktene partiene selv fremhever i sin utdanningspolitikk.

Høyre (H)

• Satsning på grunnforskning (forskning som ikke er direkte rettet mot produktutvikling eller lignende, red. anm.)
• Tettere kobling mellom utdanningsinstitusjon og næringsliv
• Så romslig studiefinansiering slik at studentene kan konsentrere seg om studiene

– Hvordan skal et tettere samarbeid mellom universitet og næringsliv arte seg?

– Slike koblinger skal for eksempel skje gjennom Såkornfondene (fond som bevilger penger til bedrifter svært tidlig i oppstartsfasen, red. anm.), sier Ine Marie Eriksen (H) i Stortingets utdanningskomité.

– Er studiefinansieringen god nok i dag?

– Ja, studiefinansieringen i Norge hører med til de mest sjenerøse i Europa. Systemet, slik det er organisert i dag med stipender og lån, bør ligge fast en tid framover. De ulike satsene er et budsjettspørsmål man må komme tilbake til.

Kristelig Folkeparti

• Bedre rammebetingelsene til universitets- og høgskolesektoren
• Sikre nasjonal styring av høyere utdanning
• Heve forskningen til OECD-nivå (OECD er industrilandenes organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling, red. anm.), først og fremst ved å styrke ordninger som skaper kontakt mellom forskere og næringsliv
• Mer studentutveksling, særlig med land utenfor det engelskspråklige området
• Indeksregulering av studiestøtten (at studielånet og stipendet hvert år justeres i forhold til den generelle prisstigningen, red. anm.), øke kostnadsnormen

Venstre

• Norge skal ha verdens høyest utdannede befolkning innen 2009
• Alle skal ha samme adgang til utdannelse
• Indeksregulering av studiestøtten
• Bevar retten til privatisteksamen. Å ta privateksamen bør ikke koste mer enn det koster å rette en ekstra oppgave.
• Øke forskningsinnsatsen opp til OECD-nivå innen 2009.

Arbeiderpartiet

Vidar Bjørnstad (Ap) i Stortingets utdanningskomité mener den viktigste oppgaven partiet står ovenfor er å gjenreise heltidsstudenten.

– I dag undergraver man studiefinansieringen for eksempel ved at man ikke regulerer støtten i takt med den generelle prisstigningen. Dette ble sist gjort for tre år siden. Et annet eksempel er at man kutter i reisestipendet.

Ap håper først og fremst å få reversert de kuttene som har blitt gjort i studentfinansieringen. Eventuelle økte bevilgninger mener Bjørnstad man må diskutere når dette har blitt gjort, og understreker at man vil lytte til studentenes prioriteringer.

– Det minste man kan love studentene er at studiefinansieringen igjen kommer opp på det nivået man var på for tre år siden da man prisjusterte.

• Uavhengig og god forskning og undervisning
• Økt satsning på langsiktig, grunnforskning og økt rekruttering til forskning
• Minimum få forskningsinnsatsen opp på OECD-nivå
• Bedre den generelle studentvelferden, blant annet gjennom å bygge flere studentboliger
• Studielån og stipend må reguleres i takt med prisstigningen

– Dere skriver at dere vil «legge til rette for uavhengig og god forskning». Hva betyr det?

– At det offentlige ansvaret for å finansiere forskning og undervisning bør opprettholdes. Institusjonene skal få nok penger til å drive god forskning og undervisning, sier Bjørnstad, som mener det er klart at budsjettbevilgningene til høyere utdanning må økes.

– Hvor skal pengene hentes fra?

– Sånne prioriteringer må tas under budsjettforhandlingene.

Sosialistisk venstreparti (SV)

– På lang sikt er det SVs mål å få studiefinansieringen opp på samme nivå som minstepensjonen, sier Lena Jensen (SV) i Stortingets utdanningskomité.

I tillegg går SV inn for å øke bevilgningene til høyere utdanning over statsbudsjettet. Jensen understreker at Kvalitetsreformen ikke er gjennomført før man har en ordning som sikrer alle skikkelig studiefinansiering.

• Styrke grunnforskningen
• Indeksregulering av lån og stipend.
• Flere stipendiatstillinger
• Økte bevilgninger til høyere utdanning over statsbudsjettet
• Motarbeide en utvikling der akademia underordnes økonomiske nyttehensyn
• SV vil avvikle konverteringsordningen for stipend og mener at 40 prosent av lånet skal omgjøres til stipend uavhengig av hvilke resultater man oppnår på eksamen.

– Hvor skal pengene hentes fra?

– I vårt alternative budsjett har vi økt bevilgningene til forskning og utdanning ved la være å gi skatteletter og ved å kutte i bevilgningene til forsvaret.

– Hva med oljefondet?

– Vi har valgt å ikke røre oljefondet.

Senterpartiet

• Øke grunnbevilgningene til universiteter og høgskoler
• Rette tiltak mot minoritetsungdom for å øke rekrutteringen til akademia
• Sikre offentlig finansiering av forskning, og styrke ordninger som bedrer kontakten mellom forskning og næringsliv
• Sikre reisestipendet
• Bedre studentboligfinansiering, flere studentboliger
• Rentefritt studielån og årlig inflasjonsjustering av studiestøtten

Fremskrittspartiet (Frp)

Arne Sortevik (Frp) i Stortingets utdanningskomité vil prioritere en god utvikling av intensjonene i Kvalitetsreformen og å sørge for at institusjonenes forskning i større grad enn i dag blir omsatt i innovasjon og verdiskapning.

• Full likebehandling av offentlige og private institusjoner
• Legge bedre til rette for innovasjon og verdiskapning
• Lån og stipend skal indeksreguleres.
• Handlingsplan for å bringe norsk forskningsinnsats opp og helst forbi OECD-nivå
• Stipendandelen skal økes til 50 prosent generelt og økes ytterligere for de som gjennomfører studiet på kortere enn normert tid.

– Innovasjon og verdiskapning, betyr det anvendt forskning?

– Ja, det gjør det.

– «Full likebehandling av offentlige og

private institusjoner», betyr det at både offentlige

og private aktører skal motta samme

støtte?

– Ja, vi ønsker en offentlig finansiering av høyere utdanning. De utdanningene som får offentlig godkjenning må også få god offentlig finansiering.

– Hvor skal pengene hentes fra?

– Deler fra oljefondet. Vi må være villige til å investere i kunnskapskapital i dag, slik at vi har noe å leve av i fremtiden. Hvis vi bruker pengene i utlandet, over «utenlandsbudsjettet», for eksempel ved å kjøpe vitenskapelig utstyr eller studieopphold for norske studenter, vil man hindre at den norske økonomien opphetes.

Sortevik nevner også at Frp, som i høst reddet reisestipendet, vil fortsette å jobbe for at det opprettholdes.