Går privat: BI-student Filip Gurrik (22) betaler dyrt for å leie privat. Han synes ikke Sio var billigere. Bør private slippes inn i varmen?
Går privat: BI-student Filip Gurrik (22) betaler dyrt for å leie privat. Han synes ikke Sio var billigere. Bør private slippes inn i varmen?

Studenter åpner for privat konkurranse:

– Alt er dritdyrt nå

Hvem skal få penger av staten for å gi studentene tak over hodet? Studentene ønsker private utbyggere velkommen, men Norsk Studentorganisasjon er uenig.

Publisert Sist oppdatert

Slik er reglene:

  • Hvem som skal få støtte fra staten til å bygge studentboliger, reguleres av forskrift om tilskudd til studentboliger.
  • Tilskudd skal kun gis til studentsamskipnader, og i særlige tilfeller studentboligstiftelser.
  • Departementet behandler søknader og vedtar tilsagn om tilskudd til studentboliger.
  • Det er Husbanken som behandler søknader om godkjenning av prosjekter og utbetaling av tilskudd.
  • I Statsbudsjettet foreslår regjeringen å gi midler til 1650 studentboliger, og at kostnadsrammen, altså maksprisen per hybelenhet, økes fra 1 million til 1,45 millioner.
  • Private kommersielle aktører kan også bygge studentboliger, men uten støtte.

Kilde: Forskrift om tilskudd til studentboliger, Lovdata Regjeringen.no

– Alt er dritdyrt nå, sier Filip Gurrik (22). Han studerer forretningsjus og økonomi ved Handelshøyskolen BI og bor sammen med broren sin på Frogner. De betaler totalt 22.300 kroner i måneden for leiligheten.

– Det er jo stivt, men det er en fin leilighet. BI-studenten sier at han var innom nettsidene til Studentsamskipnaden SiO før han fant Frogner-leiligheten.

– Men det var elendig standard til blodpris. Selv om leilighetene er nitriste, er prisen fortsatt stiv. Stivere blir det. Prisene på leiemarkedet i Oslo har hittil i år steget med 6 prosent, ifølge tall fra Finn.no og Eiendom Norge.

I en fersk undersøkelse kommer det frem at av studenter mener at det bør åpnes for at private aktører kan konkurrere med studentsamskipnadene i å tilby studentbolig (se faktaboks). Gurrik er en av dem som tenker at privat konkurranse høres positivt ut. Men hva går egentlig debatten ut på, og hvordan mener de ulike aktørene at man skal gå frem for at studenter skal få seg bolig kjapt, trygt og billig?

Slik fungerer det

I dag kan studentsamskipnader og studentboligstiftelser søke om tilskudd av staten, og deretter lån i husbanken for å bygge studentboliger. Motsetningsvis kan ikke private aktører, som Thon-gruppen og Bo Coliving, søke om pengestøtte når de bygger studentboliger. Regjeringen har som mål å bygge 1650 studentboliger neste år.

De foreslår også å øke kostnadsrammen, altså maksbeløpet for hvor mye utbygger kan låne av Husbanken per boenhet som bygges, fra 1 million til 1,45 millioner. I praksis betyr det at det kan bli mulig å bygge prosjekter som tidligere har vært for dyre.

Det gis imidlertid ikke mer tilskudd til utbyggingen, og det er altså ingen garanti for at studentboligene blir billigere. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe uttalte i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet at det er forbehold om at den økte rammen ikke øker leieprisene.

Styreleder i SiO Stine Johannessen er fornøyd med forslaget om en økning i kostnadsrammen. I september fortalte hun Universitas at det er en utfordring å bygge innenfor dagens kostnadsramme.

«Regjeringens forslag om å øke kostnadsrammen vil bety mye for SiO. Det øker muligheten for at vi får realisert de planlagte studentboligprosjektene våre innenfor kostnadsrammen, slik at studentene dermed får flere boliger med lavere husleie», skriver Johannessen.

I dag tilbyr SiO ulike typer boliger i en prisklasse fra kroner 3473 til kroner 9600. På spørsmål om hvordan SiO stiller seg til andre private aktører som konkurrerer på markedet, svarer Johannessen at de generelt er positive til alle tilnærminger som bidrar til et bedre boligtilbud til studentene i Oslo.

Likevel mener hun at studentsamskipnaden er «et viktig supplement til det private markedet, med kostnadsbaserte, og ikke markedsbaserte priser». «Generelt ligger prisene våre godt under markedsleie, og det bidrar også prisdempende i markedet generelt», skriver Johannessen på e-post til Universitas.

NSO uenige med studenter

Maika Marie Godal Dam er leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO). Deres klare utgangspunkt er at det er studentsamskipnaden som skal bygge studentboliger med det tilskuddet som kommer fra staten, ikke private.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Best og rimeligst</span>: NSO-leder Maika Marie Godal Dam, mener Samskipnadene bygger best og rimeligst for studentene. Men det er mange om boligene. Nå vil studenter at flere private skal få bygge med statlig tilskudd.
Best og rimeligst: NSO-leder Maika Marie Godal Dam, mener Samskipnadene bygger best og rimeligst for studentene. Men det er mange om boligene. Nå vil studenter at flere private skal få bygge med statlig tilskudd.

– Vi mener også at ideelle stiftelser kan søke om å få lov til å bygge med tilskudd fra staten, dersom studentsamskipnaden ikke klarer å bygge nok.

– Det viktigste for oss er at studentene har trygge, gode og ikke minst rimelige steder å bo. Det mener vi at studentsamskipnaden best klarer å ivareta.

– Men man hører jo om mange som er misfornøyd med standarden, at det er lange køer, og at prisene for å leie er stive?

– Den samme misnøyen har man på hele leiemarkedet. Vi mener at det ikke nødvendigvis vil hjelpe å tillate andre å bygge med støtte fra staten, ettersom de trolig vil ha samme utfordringer.

Hvor går overskuddet?

Tilbake på Frogner har Gurrik vært inne på Proff.no og sett at SiO i fjor gikk 50 millioner i overskudd.

– Da tenker jeg, «hva går disse 50 millionene til?» Er det videre utbygging, er jo det vel og bra. NSO-leder Godal Dam kan imidlertid forsikre om at overskuddet fra boligutleie vil gå tilbake til studentene. Dam peker på to ting som gjør at NSO ønsker at studentsamskipnaden i utgangspunktet skal være den eneste utbyggeren av studentboliger som mottar statsstøtte.

– For det første så har studentene en helt spesiell påvirkning på botilbudet til studentsamskipnadene, fordi det er styrt av studenter.

Studentsamskipnad vs privat

  • På spørsmålet “Det bør i større grad enn nå åpnes for at private aktører kan konkurrere med studentsamskipnadene i å tilby studentbolig” svarer studentene:
  • 10% svarte helt uenig

  • 11% svarte noe uenig

  • 21% svarte verken enig eller uenig

  • 30% svarte noe enig

  • 22% svarte helt enig

  • 6% svarte vet ikke

  • *Undersøkelsen er gjennomført av Sentio på oppdrag fra Norsk Studentorganisasjon og Universitas.

  • **1002 studenter svarte på undersøkelsen.


Enda viktigere er det andre poenget, mener hun: – Studentsamskipnaden har ikke lov til å ta ut profitt. Det vil si at et eventuelt overskudd fra studentboligene vil gå tilbake til å finansiere enten boliger eller velferdstilbud, som gratis helsetjenester.

– Man kan sikkert kritisere pengebruken, men overskuddet går tilbake til å finansiere tilbud til studentene. Godal Dam og NSO har jobbet mye med å belyse mangelen på studentboliger.

– Men jeg tror dessverre ikke at private tilbydere vil få en fortgang i dette. Hun påpeker at det ikke er noe til hinder for at aktører på boligmarkedet retter seg mot studenter, noe man også ser at er tilfellet. Den eneste forskjellen er at disse aktørene ikke får tilskudd fra staten. – Vi kan ikke garantere at andre private aktører ikke tar ut profitt.

– Tror du private aktører kan føre til billigere tilbud for studentene?

– Både og. Noe av det viktigste med flere studentboliger er å presse prisene på det private leiemarkedet ned. Det som er positivt med studentboliger er at man ikke må konkurrere med andre enn studenter. Hun peker på at utenfor studentsamskipnadene så vet man ikke hva som blir bygget og hva som blir tilbudt.

– Potensielt kan man havne i en situasjon der de private aktørene vil melke mest mulig ut av tilskuddet. For å få tilskudd fra staten må boligen nemlig oppfylle visse krav.

De forplikter seg til å følge Husbankens veileder for studentbolig. Blant annet må de være funksjonelle, ha god standard oppholdsrom, kjøkken, bad, toalett og egen inngang.

De kan ikke være under 16 kvadratmeter.

Ber om samarbeid, ikke penger

Gründer og daglig leder i den private utbyggeren Bo Coliving Johan Rasting sier at de ikke ber om statsstøtte for å bygge studentboliger, og at han heller ikke vet om det er riktig vei å gå.

Ifølge Rasting er problemstillingen bredere enn hvem som skal motta støtte fra myndighetene.

– I dag er det ikke er nok boliger til studentene. Det er 300.000 studenter i Norge, og selv om man skulle nå NSOs mål om 20 prosent boligdekning gjennom studentsamskipnaden, så vil det fortsatt være nærmere 250.000 studenter som trenger et sted å bo.

Rasting påpeker at samskipnaden har fått midlene de trenger, og de har fått økt maksprisen, men likevel får de ikke benyttet seg av midlene.

– Hvorfor det er sånn, vet jeg ikke. Men det taler kanskje for at de midlene som studentskipnaden ikke benytter seg av kunne blitt tilgodesett private aktører, selvsagt under strenge forbehold. På den måten kunne man fått flere boliger.

Rasting forklarer at Bo Coliving ikke etterspør pengestøtte fra staten, men et samarbeid med studentskipnadene. Tanken er at studentskipnaden utarbeider en boligstandard, og at boligene som møter denne standarden kan få et «godkjent-stempel» fra studentskipnaden.

– Når studentskipnadens boliger er fulle, så kan de sende studentene videre til oss. Et slik samarbeid vil gjøre det mer forutsigbart for de 70 prosent av studentene som uansett må inn på leiemarkedet, tror Rasting

Powered by Labrador CMS