SER PÅ SENSURERING: Kunnskapsdepartementet har brukt halvannet år på å vurdere om ekstern sensur på bachelornivå skal gjeninnføres.
SER PÅ SENSURERING: Kunnskapsdepartementet har brukt halvannet år på å vurdere om ekstern sensur på bachelornivå skal gjeninnføres.

Venter fortsatt på ekstern sensur

Obligatorisk ekstern sensur på bachelornivå er fortsatt en fremtidsdrøm fra fortiden.

Publisert Sist oppdatert

*Dette er saken:*

  • 2003: Med kvalitetsreformen ble kravet om ekstern sensur på bachelornivå fjernet. Siden den tid har NSU og flere opposisjonspartier jobbet for å få kravet tilbake.
  • 7. mars 2008: Stortinget stiller seg positive til å gjeninnføre kravet om ekstern sensur på bachelornivå.
  • 1. mai 2009: NIFU STEP leverte sin rapport 21/2009: «Hva er viktige kvaliteter ved god sensur? En kartlegging av bruk av ekstern sensor på lavere grad med fokus på kvalitet, økonomi, vurdering og læring».
  • 15. sept. 2009: Universitets- og høyskolerådets utdanningsutvalg holder et møte der rapporten blir diskutert. Flere av lærestedene uttrykker at de ikke nødvendigvis støtter kravet om ekstern sensur på bachelornivå.

For halvannet år siden jublet daværende leder av Norsk Studentunion (NSU) over at Stortinget stilte seg positive til å gjeninnføre krav om ekstern sensur på bachelornivå. Som følge av dette laget forskningssenteret NIFU STEP rapporten Hva er viktige kvaliteter ved god sensur? på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

NSU mener i dag at rapporten har klare mangler, og ikke tar for seg det aller viktigste, nemlig studentenes rettsikkerhet.

– Etter nesten halvannet års stillhet er det påfallende at rapporten er utarbeidet over kun tre måneder. Videre er det utelatt viktige hensyn, som for eksempel studentenes rettsikkerhet og sensureringens legitimitet, sier Karen Golmen, fagpolitisk ansvarlig i NSU.

Studiedirektør ved Universitetet i Oslo (UiO) Monica Bakken er enig i at rapporten kunne vært mer fullstendig.

– Rapporten gir et foreløpig bilde av problemstillingen, men en mer utfyllende rapport som også tar for seg studentenes rettsikkerhet vil være interessant.

Dette er en av forskerne bak rapporten, Nicoline Frølich, enig i, men sier NIFU STEP har gjort som de har blitt bedt om.

– Kunnskapsdepartementet ba ikke om en utredning av rettssikkerhetsproblematikken, sier Frølich.

Et spørsmål om penger

I rapporten kommer det frem at institusjonene som ikke benytter seg av ekstern sensur mener det er for kostnadskrevende, og at det finnes en rekke langt rimeligere og like gode måter å kvalitetssikre sensuren på.

Leder i NSU Anne Karine Nymoen er ikke enig i dette.

– Ekstern sensurering trenger ikke å bli noe dyrere enn intern, men det foreligger i dag ikke noen sammenlikning mellom kostnadene for bruk av intern og ekstern sensor.

Studiedirektøren sitter heller ikke på noen tall for kostnader på ekstern og intern sensur.

Forskjellige kvalitetssikringer

På Humanistisk fakultet (HF) bruker de i tillegg til ekstern sensur, andre former for kvalitetssikring, men det er ikke først og fremst økonomiske grunner til dette.

– Vi benytter oss av forskjellige mekanismer for å sikre rettferdig sensur, sier Gro Bjørnerud Mo, prodekan for studier og utdanning på HF.

Stikkprøver og tilsynssensorer som kvalitetssikrer alle eksamener som ligger an til karakter D, E og F er blant tiltakene.

Åpne for debatt

På et møte i Universitets- og høyskolerådets utdanningsutvalg 15. september uttrykte flere av lærestedene at de ikke nødvendigvis mener kravet om ekstern sensur er fordelaktig.

– Vedrørende studentenes rettsikkerhet er det viktigste å se på hvordan vi kan kvalitetssikre alle de forskjellige sensurordningene vi har i dag. Dét vil være langt mer fruktbart enn å låse seg til en diskusjon om enten intern eller ekstern sensurering, sier Bakken.

Også i NSU ser man behovet for å utvide debatten noe.

– Vårt hovedkrav er fortsatt ekstern sensur i all høyere utdanning, men vi er også åpne for å prate om alternative løsninger. Det viktigste for oss er å motarbeide «enesensur», og besørge at alle studenter skal bli karaktersatt på like premisser, sier Nymoen.

Kunnskapsdepartementet ønsker ikke å kommentere saken før det nye statsbudsjettet er lagt frem, ettersom det visstnok vil komme ny informasjon der.

Powered by Labrador CMS