Fra krig til ensomhet

– De siste ukene har jeg tenkt at jeg vil hjem igjen. Det er uutholdelig å være her og være så ensom.
Det er én uke siden Universitas møtte ukrainske Diana Kryvenko (20) for første gang. Det hadde gått ett år siden krigen i Ukraina, og ukrainske studenter fortalte hvordan det har vært å flykte hjemlandet for et liv i fred. Studentene Diana Kryvenko og Mykhailo Karpiuk fortalte begge om et år preget av ensomhet.

Har ingen venner

Nå sitter Kryvenko og myser ut i marssolen utenfor Sophus Bugges hus på Universitetet i Oslo. Det store mursteinsbygget, som har fungert som et andre hjem for mange norske humaniorastudenter, var fryktinngytende for Kryvenko da hun skulle på sin aller første forelesning her i august i fjor.

Etter en sommer preget av engstelse, ensomhet og frykt, møtte hun opp på Blindern med store forventninger denne sensommerdagen. Hun hadde fått en e-post fra UiO med klasserom og tidspunkt. Men da hun ankom klarte hun ikke å finne fram, og det var ingen der for å hjelpe henne.

Kryvenko flyktet til Norge fra den ukrainske byen Butsja, hvor krigen har satt dype spor. Folkemordet i mars i 2022 tok livet av flere hundre ukrainske sivile, og russerne etterlot seg lik strødd rundt i gatene.

Å komme til Norge var et håp, men det viste seg å bli svært ensomt. Nå vil hun heller hjem til et land i krig enn å være i Norge. – Jeg har blitt vant til å være alene. Men hvis jeg ikke har fått en venn til slutten av sommeren, så vil jeg dra hjem, sier hun når Universitas møter henne.

Kryvenkos dager ser like ut. Hun våkner tidlig for å møte til zoom-forelesning ved universitetet i Kyiv, deretter har hun timer på Blindern. I helgene studerer hun og sover mye. Hun savner bestevennene sine hjemme i Ukraina, og det å ha noen å dele dagene med.

– Vi snakket sammen hver eneste dag, og vi var på besøk hos hverandre hele tiden. Nå har jeg ikke snakket med noen på veldig lenge.

På Blindern tar Kryvenko norskkurset sammen med utvekslingsstudenter. De fleste utvekslingsstudentene skal hjem igjen etter seks måneder, men Kryvenko har ikke et trygt hjem å returnere til.

– Jeg trenger å få en norsk venn, for jeg må jo bli her. Jeg trenger mennesker rundt meg om jeg skal lære meg språket og forstå kulturen.

Kryvenko synes det er vanskelig å komme inn på de norske studentene, og ensomheten gjør at hun har begynt å lure på om det er noe som feiler henne.

– Jeg har prøvd å snakke med mange forskjellige mennesker, men jeg får ikke noen venner. Kanskje er det meg det er noe galt med?

Hvor skal man gjøre av seg?

I samme by studerer ukrainske Mykhailo Karpiuk (20) på Kristiania. Karpiuk forteller om en uke i sitt liv: Den er skremmende lik Kryvenkos.

– Etter forelesning drar jeg hjem. Jeg vet jo ikke hvor jeg skal gjøre av meg, eller hvor jeg kan være sosial. Jeg bor i et lite rom i et hus som jeg deler med seks andre, og vi snakker sjeldent sammen, forteller han.

I helgene studerer han og gamer med en gammel venn som befinner seg i Ukraina. Det har vært den samme tralten siden han kom til Norge.

De første ukene på Kristiania var preget av miskommunikasjon og dårlig oppfølging, opplever han.

– Skolen prøvde å arrangere en fest, men det var ingen i klassen som møtte opp. Det var også noen møter på skolen, men jeg dro ikke fordi jeg ikke fikk det med meg. Det var ingen som fortalte meg om disse møtene. Å måtte forlate hele familien sin i et land med krig, og se hjemlandet sitt falle sammen, er ikke enkelt. Særlig ikke når man bare er 20 år.

Karpiuk skulle ønske han kunne gå til psykolog som kunne hjulpet han med å starte et nytt liv i et nytt land.

– Men det er lang kø, og det er dyrt, sukker Karpiuk.

For å tjene penger til å kunne søke hjelp hos psykolog, må Karpiuk få en jobb. Han har søkt på titalls jobber, men ingen svarer ham.

– Jeg venter og venter på svar, det føles ut som om Norge ikke vil ha meg her. Når man føler seg som en byrde, gjør det også ting ekstra vanskelig. Da savner jeg familien min enda mer.

– Trist å høre

Etter Russlands invasjon av Ukraina, opprettet regjeringen totalt tusen studieplasser for ukrainske flyktninger, men de er ikke fylt opp, melde nettstedet Khrono i februar.

Universitas har vært i kontakt med rektorene ved universiteter og høyskoler i Oslo for å høre hvordan de følger opp studenter som har flyktet til Norge fra Ukraina. Ingen av rektorene ønsket å stille til intervju, og svarer derfor på e-post til Universitas.

Ved Universitetet i Oslo begynte 45 ukrainske studenter høsten 2022. Det presiseres ikke hvor mange av disse som har flyktet til Norge som følge av krigen.

Rektor ved UiO Svein Stølen skriver at universitetet har vært svært opptatt av å ivareta sine studenter fra krigsområdene i Ukraina. Universitetet har opprettet en Ukraina-nettside, hvor de har linket til ulike tilbud og annen informasjon på engelsk til de nye studentene

«Der har vi samlet en del viktig informasjon om blant annet tilrettelegging, studietilbud og arbeidspraksis for flyktninger, men også kontaktpunkter til aktuelle hjelpeordninger dersom man ønsker noen å snakke med», skriver Stølen.

På spørsmål om han føler universitetet har gjort nok for å ivareta studentene, svarer Stølen at det er trist å høre om ensomhet blant studenter, særlig når de kommer fra krigsområder. I samråd med Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) og Oslo Kommune må de lytte og lære av de ukrainske flyktningene, så de kan fortsette å være fleksible i sine tilbud, skriver han.

– Studentenes ansvar

Nær 8 millioner ukrainere er drevet på flukt siden krigens utbrudd, ifølge FN. Tre av dem går nå på Kristiania. Trine J. Meza er rektor på Kristiania og skriver til Universitas at de har tilrettelagt for både psykolog og praktiske tilbud, og synes det er synd hvis dette ikke ble tydelig nok kommunisert.

Hun understreker at det er studentenes ansvar å si si ifra til Høyskolen hvis de har problemer, slik at de kan hjelpe dem. De har også ansatt en fadder som skulle følge opp studentene den første tiden på universitetet.

Da var de ukrainske studentene samlet i en gruppe, slik at de kunne bli kjent seg i mellom. «På Kristiania har vi både sosialrådgiver og psykolog fra SiO Helse på campus. Hvis studenten hadde henvendt seg til Avdeling for studentoppfølging, som de er oppfordret til ved studiestart, ville de fått informasjon om dette».