Ole Petter Ottersens bønn til ayatollaen

– Jeg skriver på vegne av Universitetet i Oslo, Norge, for å uttrykke alvorlig bekymring over den pågående fengslingen og tiltalen av Dr. Ahmadreza Djalali, skrev tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, i et brev tidligere i år.

Brevet var adressert Irans åndelige leder, Ayatollah Ali Khamenei, og tok til orde for å løslate den svensk-iranske forskeren som har undervist på flere universiteter i Europa.

Han ble fengslet i april 2014 av iranske myndigheter, mistenkt for spionasje, under en akademisk workshop. I forrige uke startet rettssaken, ifølge Dagens Medicin. Hvis Djalali blir dømt risikerer han dødsstraff.

Fikk du med deg denne? Stort portrett av Ole Petter Ottersen

Følger saken

Flere har reagert kraftig på fengslingen, blant annet Ole Petter Ottersen.

– Som rektor ved Universitetet i Oslo er jeg dypt bekymret ikke bare for skaden det har påført Dr. Djalali og hans familie, men også av effekten slike overtredelser kan ha på muligheten til iranske forskere og studenter for å fredfullt studere, lære og samarbeide uten frykt for hevn, skriver han i brevet.

Ottersen har akkurat tiltrådt som rektor ved Karolinska Institutet i Stockholm. Han forteller til Universitas at han følger nøye med på situasjonen til den fengslede forskeren.

– Jeg følger blant annet med via Utenriksdepartementet i Sverige, og den siste informasjonen er at prosedyren skulle ha startet i forrige uke. Vi har løpende kontakt med UD. Djalali har permanent oppholdstillatelse i Sverige og får konsulær hjelp fra den svenske regjeringen.

I et innlegg postet på Amnesty Internationals nettside uttrykket Djalalis kone, Vida Mehrannia, sjokket over arrestasjonen av mannen.

– Jeg trodde det var en feil og at han ville bli løslatt. Jeg hørte ikke fra han før neste måned, og når han ringte var det kun for to minutter. Jeg følte at han var under intenst psykisk press.

Les mer: PST frykter iranske studenter

Helseproblemer

Som en protest mot forholdene har Djalali har flere ganger sultestreiket, og har siden arrestasjonen hatt en forverret helsetilstand. Hans to første sultestreiker varte i en uke, mens han siden desember 2016 har hatt en langvarig sultestreik.

Sultestreiken var et resultat av trusselen om dødsstraff dersom han nektet å signere tilståelsen om å være en spion for en fiendtlig stat. Sultestreiken varte i tre måneder, og har resultert i flere helseproblemer. Blant annet har Djalali mistet 29 kilo og utviklet problemer med hjertet og nyrene.

Nassim Papayianni ved Iran-teamet til Amnesty International, forteller til Universitas at de ønsker å forsikre seg om at Djalali har tilgang til kvalifisert helsepersonell, og at dette er noe av det de ønsker at medlemmene i organisasjonen skal formidle til iranske myndigheter.

Papayianni har sammen med Amnesty International fulgt saken til Djalali i over et år. De ønsker å få Djalali løslatt hvis han blir holdt arrestert for fredfullt å benytte seg av sin rett til akademisk frihet, og å sørge for at han er beskyttet fra straff for sultestreiken. En problemstilling i arrestasjonen av Djalali var at han lenge ble nektet advokat.

– Vi vil forsikre oss om at Djalali har tilgang til en advokat av hans ønske og til hans familie, inkludert fasiliteter til å kommunisere med de som bor utenlands, og at han har tilgang til det svenske konsultatet, sier Papayianni.

Spør når faren skal komme hjem

I brevet sendt fra Ottersen kommer det frem at Djalali følte seg presset til å signere en uttalelse hvor han «tilsto» hans involvering i spionasje og forbrytelser mot Irans nasjonale sikkerhet, og at myndighetene truet med en tiltale som kan føre til dødsstraff. I et innlegg på Amnesty Internationals nettsider forteller konen om hans to barn som lurer på når faren skal komme hjem.

– Min sønn er fem år og tror faren har dratt til Iran for å jobbe. Han spør meg når faren vil komme hjem. Når han blir oppgitt, krøker han seg sammen i et hjørne og spør etter faren.

Ottersen mener fengslingen av Djalali er uakseptabel.

– Om en forsker reiser til sitt tidligere hjemland eller hvilket som helst annet land i sin rolle som forsker eller lærer for å samarbeide med sine kolleger, er det fullstendig uakseptabelt at han eller hun arresteres og fengslet på uklare grunner.

Papayianni i Amnesty International, forteller at det er viktig å fortsette kampen om Djalalis sak, og å presse på iranske myndigheter samtidig som man dekker saken slik at ikke Djalali blir glemt.