Flere studentpolitikere vil lukke universitetet

– Det er veldig naivt å tro at generell studiekompetanse alltid er nok til å kunne studere ved et universitet. Det er klart at man er nødt til å ha en viss kunnskapsbase, sier studentpolitiker Audun Vestre fra HF-lista.

Han mener at personer med to i snitt fra videregående ikke kan fungere på et så stort studiested som Universitetet i Oslo, derfor fremmet han forslag om minimunskrav for opptak til Universitetet på Studentparlamentets møte i helgen.

Forslaget falt med en knapp margin på 24 mot 21 stemmer, . Sosialdemokratene stemte imot forslaget sammen med De Radikale og enkelte representanter for fakultetslista.

Naivt

I dag får Universitetet økonomisk støtte fra staten ut i fra hvor mange studenter de har, men den nye universitetsloven sier at Universitetet skal få støtte ut ifra hvor mange vekttall studentene produserer, ikke etter antallet studenter. Dett er årsaken til Studentparlamentets debatt.

– Det er klart at jo flere studenter man tar opp, jo flere kommer ut av Universitetet. Men dette gjelder bare til et visst punkt. Blir studentene for mange, vil det gå ut over studiekvaliteten, argumenterer Vestre.

Han er overhodet ikke ferdig med debatten og lover ny diskusjon senere.

– Da er det viktig at vi er forberedt på den, sier Vestre.

Vagt forslag

– Det var overraskende at så mange studentenpolitikere vil lukke Universitetet. For meg er det et viktig prinsipp at alle har lik rett til utdanning, sier Torstein Lindstad, representant for sosialdemokratene og leder av studentparlamentet etter helgens debatt.

Da forslaget falt ble et nytt forslag vedtatt med overveiende flertall. Der heter det «For å sikre god studiekvalitet er det nødvendig at de enkelte fagområder må få vurdere hvorvidt det er nødvendig med krav til faglig fordypning».

Lindstad mener at forslaget ikke kunne vært mer konkret, og at det da ikke får hjelpe at det kan tolkes forskjellig.

– Forslaget innebærer i seg selv ikke noe nytt, slik det står, innrømmer han.

Han vil at Studentparlamentet senere skal se nærmere på denne saken.

Ønsker regulering

Instituttbestyrer ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Geir Høgsnes, har personlig ingen betenkeligheter med å adgangsregulere dagens åpne fag.

– Jeg kan ikke se at det er noe poeng at absolutt alle skal ha universitetsutdannelse. For min del kunne det gjerne vært en nedre grense for hvem som skal få slippe inn på sosiologi grunnfag, sier Høgsnes

Instituttet begrenser bare på hovedfag i Sosiologi.

– -Dersom en student får 3.5 eller dårligere på mellomfag sosiologi, så ønsker ikke jeg at vedkommende skal undervise mine barn i sosiologi på videregående skole, eksemplifiserer Høgsnes.

Han sier likevel at det er en vanskelig avveining, og peker på at man ikke skal overdriver karakterenes fra videregående skole alt for mye betydning.

– Se bare på Arne Næss. Var det ikke slik at han nesten ikke bestod til Eksamen Artium, spør Høgsnes.

Ikke-tema

Kunsthistoriestudiet har allerede vært adgangsbegrenset noen semestre. faget.

– Ved å adgangsregulere har vi fått ryddet opp i systemet, men alle som har søkt med de rette kriteriene, har kommet inn, forteller Studieleder ved Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering, Dorte Skulstad.

Ved universitetene i Bergen har denne debatten vært tilnærmet fraværende hos studentpolitikerne.

– Vi har ikke hatt dette spørsmålet oppe til behandling, i alle fall ikke i min tid her, sier leder av Norsk Studentunion i Bergen, Torstein Lunde.

Heller ikke i Tromsø har saken kommet opp.

– Den debatten har vi ikke tatt i Studentstyret i Tromsø, men dette er en sak jeg tror vi bør ta opp i , jeg skal notere den i plankalenderen min, sier leder for Studentstyret i Tromsø, Tor Arne J. Morskogen.