Informasjonsavdelingen eser ut

Siden kommunikasjonsdirektør Siv Nordrum tiltrådte i 2006, er det blitt opprettet åtte nye stillinger ved Informasjonsavdelingen på Universitetet i Oslo (UiO). Nordrum har selv uttalt som sitt viktigste mål å styrke UiOs satsning på samfunnskontakt og ekstern kommunikasjon.

– Stort forbedringspotensial

Tove Gravdal, journalist i Morgenbladet med akademia som ansvarsområde, synes ikke informasjonsvirksomheten til UiO per i dag er god nok.

– De har et stort forbedringspotensial. Mye av problemet ved UiO er at det er tungvint å komme frem til rette vedkommende, sier hun.

Særlig tall, statistikk og oversikter trekker hun frem som vanskelig tilgjengelig fra UiO.

– For ikke lenge siden skulle jeg ha oversikt over hvor mange masterstudenter det var på tysk og fransk. De tallene fikk jeg relativt enkelt fra NTNU, men på UiO måtte jeg gå mange runder med både sentraladministrasjonen og fakultetene, sier hun.

Hun synes generelt informasjonsarbeidet til UiO står seg dårlig sammenlignet med søsteruniversitetet i Trondheim.

– Det kan skyldes størrelsen, men det skyldes nok også kulturen.

Trenger ikke mer kontakt

Ifølge kultur- og debattredaktør i Aftenposten Knut Olav Åmås har det ikke vært mulig å merke så mye til informasjonsavdelingens økte satsning, med unntak av noen debattmøter rundt rektorvalget. Han får få henvendelser fra avdelingen, men oppfatter ikke dette som et problem.

– Vi har ikke noe stort behov for mye mer kontakt med informasjonsavdelingen, men foretrekker å ha direkte kontakt med de ansatte, sier Åmås.

Professor i molekylær biovitenskap og leder for Akademisk forum ved UiO, Kristian Gundersen, mener det er viktigst for de vitenskapelig ansatte selv å ha kontakter i media. Han er på generelt grunnlag skeptisk til å ansette flere informasjonsarbeidere for å bedre formidlingen.

– Da handler det veldig mye om media og form, og lite om innhold, og innholdet er det uansett andre som må stå for, sier han.

Studentene positive

Leder i Studentparlamentet Mari Helén Varøy mener UiOs informasjonsvirksomhet har blitt bedre i løpet av det siste året. Hun viser særlig til rektoratet og informasjonsavdelingens innsats for å få akademia på dagsorden i valgkampen, gjennom å involvere studentorganisasjonene.

Anders Rindal fra Venstrealliansen trekker dessuten frem Ole Petter Ottersens synlighet i mediene som et tegn på bedre profilering utad.

Ifølge Gravdal i Morgenbladet har dette imidlertid heller å gjøre med personlige egenskaper ved den nye rektoren.

– Han er opptatt av å få gjennomslag i media, og søker mer oppmerksomhet enn forgjengeren gjorde, sier hun.

– Tar kritikken alvorlig

Kommunikasjonsdirektør ved UiO Siv Nordrum tar kritikken fra pressen alvorlig, men presiserer at pressen ikke kan forvente bedre pressekonakt før pressekontakten faktisk er på plass.

– Vi har i lengre tid jobbet for å bedre mediekontakten, og får nå anledning til å gjøre det, sier hun og viser til to nye stillinger opprettet med hensikt å jobbe mot media. Hun forklarer at de øvrige stillingene er fire medarbeidere som jobber med webutvikling, en administrasjonssjef som administrerer avdelingen internt og jobber med arrangementer, og at de nå også vil ansette en sponsorkontakt. Resultatet av disse stillingene vil ikke være spesielt synlige for pressen, forteller hun

Nordrum er også overrasket over Åmås’ utsagn og forteller at kommunikasjonsavdelingen er i kontakt med hans redaksjon ukentlig. Hun mener imidlertid at UiO har et forbedringspotensial når det gjelder pressekontakt, men peker på at avdelingen har oppnådd resultater.

– Når det nye rektoratet fikk såpass stor medieoppmerksomhet, skyldes det i stor grad det arbeidet vi gjorde for å legge til rette for det, sier hun.

Hun mener formidling gjennom årene er blitt stemoderlig behandlet på UiO.

– Mitt oppdrag er å styrke dette arbeidet i vid forstand, sier hun.

Dette innebærer ifølge Nordrum tett, fortløpende møtevirksomhet med representanter fra forskjellige samfunnssektorer, samt opprustningen av UiOs nettsider.

– Dette vil komme alle brukere til gode, ikke minst pressen.