TRENGER STØTTE: Funksjonshemmede studenter har ingen ekstra støtteordninger annet enn gjennom attføringsmidler fra NAV. - Det føles veldig stigmatiserende, sier Eivor Berg, som er døv og selv mottar slik støtte.

Krever ekstrastipend for funksjonshemmede

Det finnes ikke egne støtteordninger for funksjonshemmede studenter i Norge. Nå krever de mer stipend, mindre lån og tolv måneders studiestøtte.

Ingrid Dahlen Rogstad
Stéphane Lelarge (foto)
Publisert Sist oppdatert

*Slik er ordningen i andre land:*

  • I Danmark finnes en egen stipendordning tilpasset studenter med funksjonsnedsettelse av fysisk eller psykisk art, et såkalt handicaptillegg på 6370 kroner ekstra per måned (før skatt). Funksjonsnedsettelsen må dokumenteres av lege/spesialist.
  • I Sverige finnes en egen kompensasjonsordning tilpasset funksjonshemmede som gir funksjonshemmede studenter rett på full studiestøtte selv om de ikke følger normal studieprogresjon. Som dokumentasjon kreves en attest fra lege eller psykolog.

    • Kilde: Unge funksjonshemmede

*FUNKSJONSHEMMING OG UTDANNELSE:*

  • 10 % av studentmassen rapporterer å ha funksjonshemninger som påvirker studiesituasjonen.
  • Det er signifikante forskjeller i utdanningsnivå mellom de som har funksjonshemninger og de som ikke har det.
  • Tall fra 2004 viser 22 % av med funksjonshemninger har fullført høyere utdannelse, i motsetning til 33 % av de uten funksjonshemninger. Tallene gjelder for nordmenn mellom 16 og 67 år.

    • Kilde: Transition from Education to Work for Young Persons with Impairments and Learning Difficulties in Norway, OECD 2009.

    Føler seg stigmatisert

    Eivor Berg er døv og mottar derfor attføring som støtteordning til sine studier i psykologi ved Universitetet i Oslo. Det synes hun ikke noe særlig om.

    - Det føles veldig stigmatiserende og helt feil å gå på attføring. Det er jo en ordning som er beregnet på folk som skal omskoleres, og da er det et paradoks at vi som er unge, og skal ut i arbeidslivet for første gang, må gå på denne ordningen, sier hun.

    Ifølge Berg er det mye ekstraarbeid knyttet til det å gå på attføring: Hun må for eksempel annenhver uke levere meldekort på at hun har vært på skolen, og hun må utarbeide en handlingsplan over studieløpet sammen med NAV.

    - Hvor mye støtte du får avhenger gjerne av hvem du får som saksbehandler, og ordningen er lite fleksibel. En venninne av meg som byttet studium fra antikkstudier til journalistikk blir for eksempel nå nektet støtte.

    Berg synes forslaget til en egen studiestøtteordning til funksjonshemmede studenter ville vært mye bedre enn attføringsordningen som gjelder i dag, særlig fordi dette tar hensyn til at funksjonshemmede studenter kan ha problemer med å fullføre studiet på normert tid.

    - Som funksjonshemmet student er det lett å bli forsinket av ting som er utenfor din egen kontroll. Jeg har for eksempel tolker som er med meg på forelesningene. Hvis disse er mye syke, kan det føre til at jeg går glipp av forelesninger og havner bakpå, forklarer psykologistudenten.

Mens funksjonshemmede studenter i Sverige og Danmark tilbys egne støtteordninger, må norske studenter med funksjonshemminger nøye seg med vanlig studiestøtte fra Lånekassen eller attføring fra NAV – en støtteordning som egentlig er beregnet på mennesker som skal omskoleres.

– Det er flaut at det ikke finnes bedre støtteordninger for funksjonshemmede studenter i Norge, sier styreleder Adrian Tollefsen i organisasjonen Unge funksjonshemmede.

Utenlandsstudier og ferie problematisk

I en nylig offentliggjort rapport fra Unge funksjonshemmede stilles tre krav som skal sikre bedre støtteordninger til funksjonshemmede studenter:

• Tolv måneders studiestøtte med samme månedssats som for andre studenter, ettersom funksjonshemmede studenter ofte har vanskelig for å få seg deltids- eller sommerjobb.

• Månedlig tilleggsstipend som skal dekke utgifter knyttet til funksjonshemmingen.

• Full stipendfinansiering av utdanning som går utover normert tid dersom forsinkelsen skyldes funksjonsnedsettelsen.

Funksjonshemmede studenter kan i dag søke om tilleggsstøtte til utdanning ved å søke om attføringsmidler fra NAV, men denne støtteordningen er ikke tilstrekkelig for funksjonshemmede studenter, ifølge Adrian Tollefsen.

– Du kan for eksempel kun motta attføringsmidler i tre år, og NAV kan legge seg opp i hva du skal studere. I tillegg er det ikke lov med studieopphold i utlandet, og ferie må godkjennes av det lokale NAV-kontoret, forklarer han.

Frykter ikke misbruk

Studentenes Landsforbund (StL) synes det er på høy tid at det innføres bedre støtteordninger for norske studenter med funksjonshemminger, og støtter kravene til Unge funksjonshemmede fullt ut.

– Funksjonshemmede studenter bør ha lik rett til utdanning som andre studenter, og det har de ikke med dagens ordninger. Systemet fungerer rett og slett ikke for dem, sier nestleder Andreas Faye-Lund, som har deltatt i utarbeidelsen av Unge Funksjonshemmedes rapport.

Ifølge Faye-Lund bør en legeerklæring være tilstrekkelig dokumentasjon på at man har en funksjonshemming, og gi rett til de foreslåtte støtteordningene. Han frykter ikke at den sjenerøse ordningen kan bli misbrukt.

– Det viktigste er at det opprettes et mest mulig rettferdig system, og at funksjonshemmede studenter kan ta den utdanningen de vil, sier han.

Lover å legge press

Rapporten som Unge funksjonshemmede har utarbeidet, sammen med en samfunnsøkonom, konkluderer med at den foreslåtte støtteordningen til funksjonshemmede studenter vil lønne seg for samfunnet: På lang sikt vil flere funksjonshemmede i jobb føre til høyere skatteinntekter, og lavere trygdeutbetalinger.

Freddy de Ruiter (Ap), nestleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, synes rapporten skisserer gode løsninger for studiestøtte til funksjonshemmede.

– Vi bør ikke ha god samvittighet når det kommer til funksjonshemmede studenter, og jeg synes absolutt at vi bør ta i et tak for denne gruppen, sier han og mener det bør være et tverrpolitisk mål.

Ruiter lover å legge press på Kunnskapsdepartementet i den kommende stortingsperioden, uavhengig av om han blir sittende i utdanningskomiteen eller ikke.

– Jeg kjenner til at de i andre land har velfungerende ordninger knyttet til funksjonshemmede studenter. Vi har kommet altfor kort i Norge, sier han, og oppfordrer studentpolitikerne til å sette kravet om bedre ordninger for funksjonshemmede studenter øverst på dagsorden.

Disktuer saken på Universitas.no

nyhet funksjonshemmede studenter
Powered by Labrador CMS